<onlyinclude>Vincent Willem van Gogh (; 1853–1890) var en nederlandsk postimpresjonistisk maler.
Vincent van Gogh elsket kunst fra tidlig alder, men begynte ikke å male produktivt før han var nesten 30 år. I de resterende sju årene av sitt liv malte Van Gogh mer enn 2000 verk, bestående av 900 malerier og 1100 skisser og tegninger. Van Gogh var ansatt hos ulike kunsthandlere, blant annet i London, Paris og Haag, før han ble maler på heltid. Han fikk liten anerkjennelse i sin levetid. Kun et fåtall personer visste om kunstneren Van Gogh, og selv solgte han bare ett maleri mens han levde.
Han begynte sin kunstnerkarriere i 1881. De første årene malte han tungsindige malerier, som Potetspiserne. Etter en periode i Paris dro han i februar 1888 til Arles i Sør-Frankrike, og dette førte til en dramatisk endring i det kunstneriske uttrykket. Bildene ble lysere, med klarere farger, og han begynte å male motiver fra landskapet rundt seg. Noen av Van Goghs mest kjente verk fra tiden i Sør-Frankrike er Stjernenatt og Portrett av Dr. Gachet. Flere av maleriene har oppnådd noen av de høyeste prisene i kunsthistorien. Maleriet Portrett av Dr. Gachet ble solgt for 144 millioner dollar (rundt 800 millioner kroner) i 1990. Nesten alle maleriene hans er samlet i Van Gogh-museet i Amsterdam og Kröller-Müller-museet nær Otterlo.
Van Gogh produserte de fleste av sine verk gjennom en periode på ti år. Han led mest sannsynlig av flere mentale sykdommer, blant annet bipolar lidelse. Han begikk muligensRavoux, Adeline: «Letter to n/a, written 1956 in Auvers-sur-Oise». Oversatt og redigert av Robert Harrison.I Van Gogh: the Life, en biografi utgitt i 2011, hevder forfatterne Steven Naifeh og Gregory White Smith at Van Gogh ikke begikk selvmord, men ble drept ved en ulykke av to gutter som hadde en pistol med funksjonssvikt. Se denne artikkelen for videre info. «Van Gogh did not kill himself, authors claim». BBC News. Historikere diskuterer fortsatt hvorvidt dødsfallet var en ulykke eller ikke. selvmord i 1890. Berømmelsen vokste fort etter hans død, og en lang rekke kunstnere har i ettertid hatt ham som inspirasjonskilde.Rewald, John. «The posthumous fate of Vincent van Gogh 1890–1970». Museumjournaal, August–September 1970. Republished in Rewald (1986), 248
Biografi
1853–1877: Tidlig liv i prestefamilie thumb|left|150px|Vincent rundt 1873, da han var 19 år. Vincent ble født i den lille landsbyen Zundert i syd-Nederland, like ved grensen til Belgia. Han var sønn av presten Theodorus van Gogh og Anna Cornelia Carbentus. Nøyaktig ett år før hans fødsel, hadde de fått sønnen Vincent Willem, men han døde samme dag.Vincent Van Gogh Biography, Quotes & Paintings. The Art History Archive. Retrieved 12 July 2011. Ekteparet fikk tre gutter og tre jenter, blant annet Theo van Gogh, som var fire år yngre.Pomerans (1997), 1 Som barn var Vincent en stille og innadvendt gutt. Tidlig utdanning for Vincent var begrenset, for eksempel gikk han på en skole hvor én lærer underviste rundt 200 elever. I åtteårsalderen begynte Vincent på den lokale landsbyskolen, men ett år senere startet han med hjemmeundervisning. Deretter gikk han noen år på kostskoler, men ble ofte hjemmeværende fordi faren ikke kunne betale for skolegangen.
Vincent viste fra en tidlig alder stor interesse for kunst. Tegneferdighetene ble større og større gjennom ungdomsårene, noe som resulterte i at Vincent fort bestemte seg for å bli kunstner. Hans opprinnelige planer var å bli prest, slik som faren, men denne planen måtte han etterhvert gi opp, noe som skuffet Vincents far. I mars 1868, da Vincent var 15 år, sluttet han på skolen, og vendte hjem til Zuendert.
16 år gammel ble Vincent den yngste betjenten i en kunsthandelbutikk i Haag, Goupil & Cie. Denne kunsthandelen ble opprinnelig drevet av hans onkel, Vincent van Gogh, som hadde blitt partner i kunsthandelen Goupil i Paris. I 1872 begynte Vincent å skrive med sin yngre bror Theo. 1. januar 1873 fikk han jobb hos Goupil & Cie, i Brussel-filialen. I juni samme år ble Vincent omplassert til filialen i London. Han ble forelsket i husvertinnens datter, men hun var allerede forlovet med en tidligere leieboer, noe som førte til en depressiv periode for Vincent.
I 1873 og 1874, da Vincent var mellom 20 og 21, ble han stasjonert flere steder ved hovedkontoret i Paris og kontoret i London. Depresjonen fortsatte. Vincents onkel ble svært skuffet da nevøen fikk sparken i april 1873. Vincent jobbet videre som lærer i Ramsgate, sør i England, og deretter som assistentpredikant i Isleworth. Den 4. november holdt han sin første preken. Han malte svært lite i disse årene, og forøvrig de ti neste, men lagde enkelte tegninger.Tralbaut (1981), s.25–35
thumb|Huset i Cuesmes, i Mons kommunen i Belgia, hvor Vincent bodde frem til 1880. Det var her han fant ut at han ville bli kunstner.
1877–1885: Tidlig karriere Fra januar 1877 vendte Van Gogh tilbake til Nederland. Han arbeidet en kort periode ved en bokhandel i Dordrecht, men i mai flyttet han tilbake til Amsterdam. Her i hovedstaden forberedte Van Gogh seg til å ta artium, som skulle gi ham tilgang til teologistudiene. Han bodde hos sin onkel, Johannes van Gogh, som var kommandant på et marineverft i Amsterdam. I 1878 avsluttet han studiene, uten å ha tatt artium. Dette valget ble tatt blant annet fordi han ikke interesserte seg for språkfagene, som da var latin og gresk. Han fulgte en kort opplæring på misjonærskolen i Laken ved Brussel. I desember 1878 ble han sendt til Borinage i Vallonia, hvor han blant annet jobbet som lekpredikant blant gruvearbeidere.
I 1881, i en alder av 27, eksperimenterte Van Gogh med ulike teknikker og stiler med ulike motiver og perspektiver. Han malte mye av datidens primærnæringer, slik som bondelivet, og gruvearbeidere og kullgruver.McQuillan, Melissa. Van Gogh. Det var i denne perioden Van Gogh begynte sin kunstnerkarriere. Han laget mange ekspressive skisser og tegninger, der han lot seg inspirere av mestere som Rembrandt og Millet. I 1880 stiftet han vennskap med den unge, belgiske maleren Anthon van Rappard. Han fikk nå også penger fra sin yngre bror Theo.
Nå startet en eksplosiv, men dramatiske odyssé, som varte i knappe ti år. Vennskapet med van Rappard tok slutt etter en misforståelse, noe som hadde en følelsemessig effekt for Van Gogh. Han utførte mange av verkene sine i Brussel, hvor han forble et halvt år til.
thumb|left|150px|«Potetspiserne», fra 1885, Van Gogh-museet
De neste fem årene bodde Van Gogh hos sine foreldre, som i mellomtiden hadde flyttet til Etten i Noord-Brabant. Han fortsatte med å konsentrere seg om kunsten i denne perioden, og laget utallige tegninger og malerier, som stadig ble bedre. Til å begynne med ble han tiltrukket av idéen om å tegne for tidsskrifter og tjene til livets opphold på den måten, men etter en stund ga han opp dette målet.
Van Gogh bodde etter hvert for seg selv i Haag, byer i Drenthe, og i Nuenen. Han innviklet seg inn i et problematisk forhold med «Sien», som egentlig het Christine Hoornik. Hun var en fattig kvinne med alkoholproblemer og med fortid som prostituert. Hun fødte i 1882 en sønn, men det er aldri blitt funnet beviser for at Vincent er faren. Forholdet skrantet og Sien og Van Gogh skiltes.
Vincent kom stadig i problemer, blant annet havnet han ofte i krangel med sine foreldre. I 1885 døde faren, noe som ble vanskelig å bearbeide for Vincent. Den lokale presten forbød sine soknebarn å posere for Van Gogh. Han måtte ofte vente lenge på hjelp fra sin bror Theo, som han ble stadig mer avhengig av. Men i sitt arbeid gjorde han fremskritt. Gjennom sine nesten to års opphold i Nuenen malte han nesten 200 oljemalerier. Mange av maleriene i denne perioden var naturlandskap og noen bypanoramaer.
I sine malerier fra denne perioden fremstilte Van Gogh ofte det harde livet til bøndene. I slutten av april 1885 malte et av sine mest anerkjente malerier, det ytterst ekspressive, men mørke Potetspiserne. Interesse for Van Goghs malerier økte, og han viet derfor mer og mer tid til maleriene.
thumb|left|150px|«Skallen av skjelett med en brennende sigarett», fra 1885 til 1886. Kröller-Müller-museet
1885–1886: Akademisk fiasko I november 1884 flyttet Van Gogh til Antwerpen hvor han leide en liten hybel. I januar året etter, da han var 33 år gammel, skrev han seg inn på kunstakademiet i Antwerpen. Årsaken til at han ville ta akademisk utdanning baserte seg mye på at Van Gogh følte han trengte større malerferdigheter.
Van Gogh hadde lite penger, noe som gjorde at han spiste dårlig. Mye av pengene gikk til å få tak i materialer til maleriene. Helsen var langt fra god, mye på grunn av dårlig kosthold og sigarettrøyking. Han ble alvorlig syk og mistet noen tenner.Callow, Philip. Bok: Vincent van Gogh: A Life. s184 I tillegg ble det konstatert at han hadde syfilis. Dokumentasjonen på at han hadde syfilis er tvilsom, og kommer hovedsakelig fra barnebarn av Van Goghs lege dr. Gachet. Se boka Tralbaut (1981), s.177–178
På tross av sin beundring for koloritt og penselføringen til Rubens, holdt Van Gogh bare ut i tre måneder ved akademiet; han overarbeidet og ble fort utmattet. En av lærerne var Eugène Siberdt. Van Gogh mislikte akademiet, og avsluttet derfor utdanningen, men han tok artium i høyere kompetanse innenfor maling og tegning. I disse periodene ble Van Gogh interessert i japansk kunst.
1886–1889: Paris I mars 1886 forlot han Belgia. Han flyttet inn hos Theo i Paris, på Rue Ie Pie 47 i Montmartre, der han fikk sitt eget atelier. Dette året ble hans gjennombrudd som kunster, men han oppnådde langt ifra global anerkjennelse.
thumb|«Såmannen» fra 1888 ved Kröller-Müller-museet.
Han ble senere venn med Henri de Toulouse-Lautrec, Camille Pissarro, Claude Monet og Émile Bernard, og hadde også sterk beundring for Adolphe Monticellis blomsterstilleben. Romantikkmaleren Eugène Delacroix og den allegoriske Pierre Puvis de Chavannes ble også bekjente med Van Gogh.
Samtidig ble han imponert over den japanske postkort-kunsten, som han ivrig samlet på. Samlingen hans omfattet til slutt omkring 400 stykker. Enda viktigere er hans kontakt med den franske impresjonismen. Han kom egentlig ti år for sent til å oppleve dens pionértid. Serien Salons des Impressionistes var forbi og Paul Signac, som han ofte malte sammen med i Asnières, kjempet som postimpresjonist med divisjonismen. Georges Seurat, Paul Gauguin, Camille Pissarro og Armand Guillaumin var i hans bekjentskapskrets.
Forholdet mellom Vincent og Theo var vanskelig en tid, og først mot slutten av Vincents opphold normaliserte det seg. Også i denne perioden arbeidet Van Gogh utrettelig, noe som igjen ble en belastning for helsen. Han ble stadig mer selvsikker i sin svært personlige malerstil, og følte han kunne oppnå suksess i den moderne kunstverden.
1889–1890: Saint-Rémy Maleren Paul Gauguin kom i krangel med Van Gogh, noe som resulterte i at Van Gogh skar av seg deler av øret med et barberblad. Da Theo fikk høre om dette, dro han til Arles for å se til broren. Etter noen få uker på sykehuset vendte Van Gogh tilbake til arbeidet. Han fikk imidlertid raskt nye anfall, og ble derfor igjen sendt til sykehuset. Mange av innbyggerne i Arles påsto at Van Gogh var en farlig mann, som ikke burde gå fri. Det ble derfor til at Van Gogh valgte å reise til en klinikk i Saint-Rémy, noen mil nord for Arles. Han skrev seg selv inn ved klinikken, noe som må bety at Van Gogh ble mer og mer klar over sine sinnslidelser, som kom til å utvikle seg til det verre de påfølgende månedene.
thumb|right|150px|«Ved evighetens port», fra 1890, Kröller-Müller-museet thumb|left|200px|«Selvportrett med bandasjert øre», fra 1889.