James Boswell, 9. laird av Auchinleck (1740–1795) var en skotsk advokat, forfatter og dagbokskribent, født i Edinburgh som eldste sønn av dommeren Alexander Boswell, 8. laird av Auchinleck, og Euphemia Erskine. Ved farens død arvet han tittelen og Auchinleck House med tilhørende eiendom i Ayrshire.
Han er mest kjent for sin biografi om sin venn og eldre samtidige, den engelske forfatteren Samuel Johnson, som tidvis omtales som den beste biografien skrevet på engelsk.Root, Douglas (2014): "Two 'Most Un-Clubbable Men': Samuel Johnson, Benjamin Franklin, and Their Social Circles", i: Baird, Ileana (red.): Social Networks in the Long Eighteenth Century: Clubs, Literary Salons, Textual Coteries. Newcastle upon Tyne: Cambridge Scholars. ISBN 978-1443866781. s. 256.Rollyson, Carl, red. (2005): British Biography: A Reader. New York: iUniverse. ISBN 0595364098. s. 77.
En stor mengde av Boswells dagbøker, brev og private papirer ble gjenfunnet fra 1920- til 1950-tallet, og deres pågående utgivelse av Yale University som har endret hans omdømme til det verre og bedre: .«.. gitt oss et helt annet bilde av Boswell både som menneske og som forfatter: en alkoholisert, overtroisk, ytterst forfengelig person med store psykiske problemer, men intelligent og humoristisk. Med en kunstners blikk visste han å velge ut de virkelighetsbilder som passet hans visjon. (...) ...beriket med en virkelig betydelig stilist og skarp iakttaker av mennesker og miljøer.»
Tidlig liv thumb|left|upright|Alexander Boswell thumb|left|upright|Auchinleck House Boswell ble født i Blair's Land på østsiden av parlamentet like bak St Giles' Cathedral i Edinburgh 29. oktober 1740. Han var den eldste sønnen til en dommer, Alexander Boswell, lord Auchinleck og hustruen Euphemia Erskine. Som den eldste sønnen var han arving til familiens eiendom Auchinleck i Ayrshire. Boswells mor var en streng kalvinist, og han følte at faren var kald mot ham.A Life of James Boswell, New York Times Som barn var han sart sjel, men ettersom han var en ukonvensjonell gutt med et uvanlig temperament vokste han aldri helt fra ungdommen eller vokste til manndom. Han var ever the boy, alltid en gutt, som Samuel Johnson en gang uttrykte det. Kay Jamison, professor i psykiatri ved Johns Hopkins, mener i sin bok Touched with Fire at Boswell kan ha lidd av bipolar lidelse,Jamison, Kay Redfield (1996): Touched with Fire: Manic-Depressive Illness and the Artistic Temperament. Free Press, ISBN 978-0684831831og denne tilstanden ville ramme ham sporadisk gjennom hele livet. I en alder av fem ble han sendt til James Mundells skole i Edinburgh, en avansert institusjon etter datidens standarder, hvor han ble instruert i engelsk, latin, skriving og regning.
Den åtte år gamle Boswell var ulykkelig der, og led av mareritt og ekstrem sjenanse. Følgelig ble han fjernet fra akademiet og utdannet av en rekke private lærere. Den mest bemerkelsesverdige og støttende av disse, John Dunn, som åpnet ham for gleden i lesning, introduserte Boswell for moderne litteratur, som essay og artikler fra det banebrytende tidsskriftet The Spectator som behandlet moralske og praktisk-filosofiske emner i moderne opplysningsfilosofenes ånd. Dunn var også til stede, om ikke direkte involvert, under Boswells alvorlige lidelse i 1752, da han ble begrenset til byen Moffat i det nordlige Dumfriesshire.«James Boswell : biography» , Fam People Dette ga Boswell sin første opplevelse av ekte samfunn. Hans bedring var rask og fullstendig, og Boswell kan ha bestemt seg for at reiser og underholdning utøvde en beroligende terapeutisk effekt på ham.
thumb|Boswells Edinburgh. I sine dagbøker nevner han ofte å bruke «Back Stairs» bak Parliament Close. Fødestedet hans var familiens byhus på østsiden av tettstedet, rett rundt hjørnet på toppen av trappen. Som 13-åring ble Boswell registrert på kunstkurset ved Universitet i Edinburgh, og studerte der fra 1753 til 1758. Midtveis i studiene led han av en episode med alvorlig depresjon, men kom seg helt. Boswell hadde mørk hud, svart hår og mørke øyne; han var gjennomsnittlig høy, og han hadde en tendens til å bli fyldig. Utseendet hans var våkent og maskulint. Han hadde også en innbydende sans for humor.
Da han fylte nitten, ble han sendt for å fortsette studiene ved Universitet i Glasgow, hvor han deltok på forelesningene til økonomen og filosofen Adam Smith som var en pioner i tankegangen om politisk økonomi og nøkkelfigur under den skotske opplysningstiden.«Great Thinkers of the Scottish Enlightenment», BBC. Arkivert utgave fra originalen Mens han var i Glasgow, bestemte Boswell seg for å konvertere til katolisisme og bli munk. Da faren fikk vite om dette, beordret faren ham hjem. I stedet for å adlyde rømte Boswell til London, hvor han tilbrakte tre måneder og levde livet som en libertiner, før han ble ført tilbake til Skottland av faren. Da han kom tilbake, ble han registrert på nytt ved Universitet i Edinburgh og tvunget av faren, i et forsøk på å kontrollere sønnen, til å signere bort mesteparten av arven sin mot en godtgjørelse på £ 100 i året. Boswell, James (1998): Life of Johnson, Oxford University Press, Introduction, s. ix
thumb|Portrett av Samuel Johnson av Joshua Reynolds, ca. 1772 Den 30. juli 1762 besto Boswell sin muntlige jusseksamen, hvoretter faren bestemte seg for å heve godtgjørelsen til £200 i året og tillot ham å vende tilbake til London. I denne perioden skrev Boswell sin London Journal (London-dagbok, 1762 og 1763) og møtte den eldre Samuel Johnson for første gang den 16. mai 1763. Paret ble venner nesten umiddelbart, selv om Johnson ble mer en faderfigur i Boswells øyne.Price, Martin, 1920–2010 (1973): The restoration and the eighteenth century. New York: Oxford University Press. ISBN 0-19-501614-9. OCLC 2341106. s. 498. Johnson ga ham til sist kallenavnet «Bozzy». Johnson var en eksentrisk, genial, en tunghørt og nærsynt intellektuell som ikke kunne utstå skotter, og som skotte og vellystig levemann var Boswell det meste av hva Johnson mislikte, men likevel fant de hverandre som venner. I Johnsons ordbok er den kort artikkelen om Oats, havre, som følgende: «En kornsort som man i England fôrer hester med, men som i Skottland holder liv i befolkningen.»
Den første samtalen mellom Johnson og Boswell er sitert i Samuel Johnsons liv som følger:
[Boswell:] «Mr Johnson, jeg kommer virkelig fra Skottland, men jeg kan ikke noe for det.» [Johnson:] «Det, Sir, har jeg funnet ut, at det er veldig mange av dine landsmenn som ikke kan hjelpe for det.»Kopp, Maggie(16. mai 2013): «Mr. Boswell and Mr. Johnson» , Special Collections BlogBoswell, James (1992): Life of Samuel Johnson, Everyman, s. 247
Europeiske reiser Det var rundt tre måneder etter dette første møtet med Johnson at Boswell dro til Europa med det opprinnelige målet om å fortsette jusstudiene ved Universitetet i Utrecht i Nederland. Han tilbrakte et år der, og selv om han var desperat ulykkelig de første månedene, nøt han til slutt tiden i Utrecht. Han ble venn med og ble forelsket i Isabelle de Charrière (1740–1805), også kjent som Belle van Zuylen,«Isabelle de Charrière», Voltaire Fundation en livlig ung nederlandsk forfatter med uortodokse meninger, hans sosiale og intellektuelle overordnede. Boswell beundret og ble forelsket i den unge (og rike) enken Catherina Geelvinck, som dog ikke ville gifte seg med ham.«Catherina Elisabeth Hasselaer - Madame Geelvinck», James Boswell Info
Etter dette brukte Boswell mesteparten av de neste to årene på å reise rundt på kontinentet, sin Grand Tour. I løpet av denne tiden møtte han Jean-Jacques Rousseau og Voltaire med et anbefalingsbrev fra David-Louis Constant de Rebecque,Tinker, Chauncey B. (mai 1921): «A New Chapter of Boswell: Unpublished Letters to Rousseau and Voltaire», The Atlantic og foretok en pilegrimsreise til Roma, hvor portrettet hans ble malt av den skotske kunsteneren George Willison. Boswell reiste også til Korsika for å møte en av sine helter, patrioten og frihetskjemperen Pasquale Paoli. Hans godt observerte dagbøker og korrespondanse fra denne tiden er satt sammen i to bøker, Boswell in Holland og Boswell on the Grand Tour.
Middelaldrende liv thumb| James Boswell, portrett av George Willison i Roma i 1765. Scottish National Gallery, Edinburgh. Boswell kom han tilbake til London i februar 1766 sammen med Thérèse Levasseur, Rousseaus elskerinne i lang tid, som han hadde en kort affære med på hjemreisen.Correspondence of James Boswell and William Johnson Temple, Edinburgh 1997, s. 140 fotnote 4 Hun hadde omhyggelig registrert at de hadde elsket sammen tretten ganger. «Ikke forestill deg at du er en bedre elsker enn Rousseau,» hadde hun sagt til ham.Bell, David A. (17. november 2005): «Profane Illuminations», The Nation Hun giftet seg til sist med Rousseau i 1768, og ble hos ham til hans død i 1778.«Jean-Jacques Rousseau», James Boswell Info
Etter å ha tilbrakt noen uker i hovedstaden, vendte han tilbake til Skottland, og kjøpte (eller kanskje leide) det tidligere huset til David Hume på James Court på Lawnmarket i Edinburgh.Grant, James (1880-tallet): Old and New Edinburgh, bind 1, s. 97 Han studerte til sin avsluttende jusseksamen ved Universitetet i Edinburgh. Han besto eksamen og ble advokat. Han praktiserte i over et tiår, i løpet av denne tiden tilbrakte han ikke mer enn en måned hvert år med Johnson. Ikke desto mindre kom han tilbake til London årlig for å være sammen med Johnson og resten av Londons litterære folkemengde, og for å unnslippe sin verdslige tilværelse i Skottland. Han fant glede i å spille det intellektuelle rimspillet crambo med sine intellektuelle likemenn.Holley, Jennifer L. (November/desember 2004): «Kickin' Rhymes in the Eighteenth Century», Yale Alumni Magazine
Noen av hans dagbokoppføringer og brev fra denne perioden beskrev hans amorøse bedrifter. I 1767, i et brev til sin venn William Johnson Temple, skrev han derfor: «Jeg ble ganske beruset, dro til et bawdyhouse (bordell)«bawdy-house», Wiktionary og tilbrakte en hel natt i armene til en hore. Hun var virkelig en fin, sterk pike, en hore verdig Boswell hvis Boswell må ha en hore.»Boswell, James; Temple, William Johnston (1997): Boswell Correspondence, letter of 26 June 1767. ISBN 9780748607587. Noen år tidligere skrev han at i løpet av en natt med en skuespillerinne ved navn Louisa, «fem ganger var jeg ganske fortapt i suveren henrykkelse. Louisa var vanvittig glad i meg ; hun erklærte at jeg var et vidunderbarn og spurte meg om dette ikke var ekstraordinært for menneskets natur.»MacCubbin, Robert Purks (1987): Tis Nature's Fault: Unauthorized Sexuality during the Enlightenment by R.P.Macubbin, ISBN 9780521347686, s. 64. Selv om han noen ganger brukte kondom for beskyttelse,Spacks, Patricia Meyer (Juni 2003): Privacy: Concealing the Eighteenth-Century Self, University of Chicago Press. ISBN 9780226768601. s. 141. fikk han kjønnssykdom minst sytten ganger.Greaves, Richard L. (2002): Glimpses of Glory: John Bunyan and English Dissent, Stanford University Press. ISBN 9780804745307. s. 381.
Boswell var en stor tilhenger av den korsikanske republikken, fremmet av Pasquale Paoli. Etter Frankrike invaderte øya i 1768, forsøkte Boswell å bidra til offentlig bevissthet og samle støtte for korsikanerne. Han sendte våpen og penger til de korsikanske frihetskjemperne, som til slutt ble beseiret i slaget ved Ponte Novu i 1769. Boswell deltok på maskeraden som ble holdt på Shakespeare-jubileet i Stratford-upon-Avon i september 1769,Cunningham, Vanessa (2008): Shakespeare and Garrick, Cambridge: Cambridge University Press, s. 106 utkledd som en korsikansk høvding. Pierce (2005), s. 9–10