miniatyr|Bildet viser soppskyen over Nagasaki i Japan, 9. august 1945. miniatyr|Bildet viser den første atombomben, Trinity, før prøvesprengningen (16. juli 1945). Et kjernefysisk våpen eller et kjernevåpen («atomvåpen») er et våpen med enorme og ødeleggende krefter som frigjør energi fra kjernefysiske reaksjoner. Ett enkelt kjernevåpen kan ødelegge en hel by, noe som ble bevist under andre verdenskrig, da USA bombet de japanske byene Hiroshima og Nagasaki i august 1945. Dette er de eneste gangene kjernevåpen har blitt brukt i krig, men et stort antall kjernefysiske prøvesprengninger har blitt gjennomført av flere land.
Kjernevåpen deles inn i to hovedklasser: basert på fisjon eller fusjon.
Sprengkraften til kjernevåpen oppgis i enheten «kilotonn» (tusen tonn tnt) eller «megatonn» (millioner tonn tnt), underforstått hvor mange kilotonn eller megatonn TNT (konvensjonelt eksplosiv) som teoretisk sett ville gitt samme sprengkraft. Den første kjernefysiske eksplosjonen ble prøvesprengt i New Mexico, USA, 16. juli 1945.
De kjente atommaktene er (kronologisk i henhold til år før første prøvesprengning) USA, Russland (da Sovjetunionen), Storbritannia, Frankrike, Kina, India, Pakistan og Nord-Korea. I tillegg antas det at Israel har kjernevåpen,«In leaked emails, Colin Powell says Israel has 200 nukes» Times of Israel (15. september 2016) selv om landet verken bekrefter eller avkrefter dette.
Taktiske kjernevåpen er våpen med begrenset rekkevidde og sprengladning, mens strategiske atomvåpen er våpen med lang rekkevidde og stor sprengkraft. De har atomsprenghoder som er så kraftige at de vil kunne ødelegge hele byer eller store områder hvor fiendtlige hærenheter oppholder seg. Strategiske våpen kan ved hjelp av interkontinentale missiler nå mål over alt i verden, men de kan også bæres av større bombefly.
Våpentyper Kjernevåpen deles inn i to hovedklasser: fisjonvåpen og fusjonsvåpen.
Fisjonsvåpen Fisjonsvåpen utnytter energien fra en fisjon (spalting) av tunge atomkjerner (uran eller plutonium), hvor de blir spaltet til mindre enheter når de absorberer nøytroner. Fisjonen produserer flere nøytroner, som igjen kan absorberes av andre atomkjerner (en nukleær kjedereaksjon).
Fisjonsbombene ble tidligere omtalt som «atomvåpen» i fagspråket og omtales fortsatt som dette i dagligtalen. Dette bør unngås siden det er faglig misvisende, i og med at reaksjonene foregår i selve atomkjernene (ikke i atomene).
Fusjonsvåpen Fusjonsvåpen frigjør energi ved hjelp av fusjon (sammensmelting) av lette atomkjerner, oftest hydrogen. Disse våpnene kalles også termonukleære våpen (fordi det kreves ekstremt høye temperaturer for at fusjon finner sted). Et kallenavn på fusjonsvåpen er også «hydrogenbomber».
Såkalte nøytronbomber er en variant av fusjonsvåpenet. Våpenet konstrueres med sikte på å skape gjennomtrengende og dødelige nøytroner, mens andre virkninger (heriblant fisjon og sprengkraft) reduseres.
Historikk Forskning på kjernevåpen kom som en følge av Albert Einsteins oppdagelse av sammenhengen mellom masse og energi og oppstod etter utbruddet av andre verdenskrig. Manhattanprosjektet, et hemmelig, storstilt forskningsprosjekt i USA for å utvikle kjernevåpen, ble startet i 1942. Prosjektet kulminerte med den første prøvesprengningen i Alamogordo-ørkenen i New Mexico i USA 16. juli 1945.
Kjernevåpenkappløpet Oversikten viser noen viktige datoer for noen viktige hendelser i det kjernefysiske kappløpet mellom særlig USA og NATO på den ene sida, og Sovjetunionen og Warszawapakten på den andre.Oppslagsordet «Atomvåpenkappløp» i Pax leksikon utgitt 1978-1983
1945 16. juli: Den første kjernefysiske prøvesprengningen i New Mexico i USA. 6. august: USA benytter for første gang kjernevåpen i krig og slipper en bombe over Hiroshima i Japan. 9. august: USAs andre kjernevåpen slippes over Nagasaki i Japan. 1946 24. januar: Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) blir opprettet etter initiativ av USA, Storbritannia og Canada. USAs fjerde kjernefysiske eksplosjon skjer på øya Bikini i Stillehavet. 1949 29. august: Sovjetunionens første kjernefysiske prøvesprengning. USA tar i bruk bombefly (B-50 og B-36) som kan frakte kjernevåpen fra USA til Sovjetunionen. Tilsvarende fly utplasseres i Storbritannia. 1952 3. oktober: Storbritannias første kjernefysiske prøvesprengning. 1. november: USAs første prøvesprengning av termonukleært våpen. 1953 12. august: Sovjetunionens første prøvesprengning av termonukleært våpen. 1954 Sovjetunionen tar i bruk bombefly med samme egenskaper for strategisk krigføring som de amerikanske. 1955 Sovjetunionen plasserer ut SS-3 mellomdistanseraketter som kan frakte kjernevåpen. 1956 Sovjetunionen utplasserer ubåter med SS N-4-raketter som kan nå 600 km. 1957 15. mai: Storbritannias første prøve med termonukleære våpen. USA prøver mellomdistanserakettene Jupiter og Thor. 19. desember: NATOs regjeringssjefer bestemmer å forhåndslagre kjernevåpen i Europa 1958 En konferanse om stans i kjernefysiske prøvesprengninger blir holdt i Genève. 1959 USA plasserer ut Thor mellomdistanseraketter i Storbritannia. Sovjetunionen plasserer ut SS-4 1960 13. februar: Frankrikes første kjernefysiske prøvesprengning Jupiter-raketter blir plassert ut i Italia og Tyrkia. Atlas interkontinentale raketter blir klare i USA. 9. juli: Den sovjetiske statsministeren Nikita Khrusjtsjov truer med å bruke kjernevåpen dersom USA angriper den nye Castro-regjeringen på Cuba Amerikansk atomubåt utstyres med Polaris-raketter med en rekkevidde på 2 200 km 1961 30. august: Sovjetunionen gjenopptar kjernefysiske prøvesprengninger. 15. september: USA gjenopptar sine underjordiske kjernefysiske prøvesprengninger. 30. oktober: Sovjetunionen sprenger historiens største kjernevåpen — RDS-220 på mer enn 50 megatonn på Novaja Zemlja. 1962 22.–27. oktober: Cubakrisen fører nesten til krig, men sovjetunionen trekker tilbake sine atomraketter som er planlagt utplassert på Cuba og som er rettet mot amerikanske byer. Seinere trekker amerikanerne Jupiter- og Thor-rakettene sine tilbake fra Europa. 1963 10. oktober: Avtalen mellom Sovjetunionen, USA og Storbritannia om delvis prøvestans av kjernefysiske prøvesprengninger(PTB) trer i kraft. Avtalen forbyr prøvesprengninger i atmosfæren, verdensrommet og under vann, men ikke under jorda. 1964 16. oktober: Kinas første kjernefysiske prøvesprengning. Sovjetunionen utplasserer SS-5. 1967 17. juli: Kina foretar termonukleær prøvesprengning. 1968 1. juli: Ikke-spredningsavtalen (NPT) undertegnes. 24. august. Frankrikes første prøvesprengning av termonukleært våpen. Sovjetunionen prøver ut SS-9-raketter med flere stridshoder (MRV). USA prøver ut Minuteman-raketter med flere uavhengige styrbare stridshoder (MIRV). Storbritannia tar i bruk rakettubåt med Polaris A-3 MRV-raketter. 1969 17. november: Forhandlinger om begrensning av strategiske kjernevåpen (SALT) starter. 1970 5. mars: Ikke-spredningsavtalen (NPT) trer i kraft. Frankrike tar i bruk ubåt med kjernevåpen. 1971 Frankrike plasserer ut landbaserte mellomdistanseraketter. 1974 18. mai: Indias første kjernefysiske prøvesprengning. 1977 Sovjetunionen tar i bruk MIRV på strategiske raketter. 1981 USA og Sovjetunionen begynner forhandlinger om å begrense mellomdistanse- og krysserraketter i Europa
Norge Norge har ikke egne kjernevåpen, og Norge har som prinsipp at kjernevåpen fra andre land ikke skal utplasseres på norsk jord i fredstid.
Gjennom Norges NATO-medlemskap har det vært antatt at Norge ville ha god sikkerhet mot kjernefysisk angrep ved at andre NATO-land, spesielt USA, ville gjengjelde et angrep; en slik trussel om gjengjeldelse antas å gi avskrekkingseffekt slik at ikke noe angrep finner sted.
Donald Trump har skapt tvil angående om USA vil reagere om andre NATO-land blir angrepet. I mai 2026 valgte Norge å inngå en direkte avtale, kalt Narvik-avtalen, med Frankrike angående atomvåpen og andre militære kapasiteter. Ni andre land inngikk lignende avtaler med Frankrike.«Norge og Frankrike inngår atomvåpen-allianse» VG (27. mai 2026)
Se også Liste over prøvesprengninger Trinityprøvesprengningen Start-avtalene Strategisk bombing Atomkrig Elektromagnetisk bombe
Referanser
Eksterne lenker
Hvilke virkninger vil en atombombe på 550 kT ha? Oppslagsordet «Atomvåpen» i det venstreorienterte Pax leksikon utgitt 1978-1983 Query Nuclear Explosions Database – Liste over alle atombombeeksplosjoner i historien The Nuclear Weapon Archive «Med fingeren på atomknappen i 20 år», reportasje i Aftenposten 5. oktober 2009 fra en tidligere sovjetisk kommandosentral Atomfrykt, artikkel hos Norgeshistorie.no
Kategori:Kjernefysiske våpen Kategori:Bomber Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha