thumb|350px|Dronning Victoria av Storbritannia (som ga navn til epoken), prins Albert og deres barn som en idealisert familie. Viktoriatiden (engelsk: Victorian era) er en periode i Storbritannias historie som omfatter høydepunktet i den industrielle revolusjon og det britiske imperiets mest storslagne tid. Den viktorianske perioden regnes til årene da dronning Victoria regjerte fra 20. juni 1837 og til hennes død 22. januar 1901. Perioden er således oppkalt etter henne. Mange historikere legger begynnelsen på perioden noen år tidligere, da de mener at Reformloven av 1832 markerer inngangen til en ny kulturell æra. Perioden før kalles georgiansk tid, og perioden etter kalles edvardiansk tid, og dens senere halvdel overlapper med den første delen av tiden Belle Époque («Den vakre tiden») i det kontinentale Europa. Denne artikkelen ser på Viktoriatiden hovedsakelig fra en britisk synsvinkel og fokus, selv om tidsånden var relativt lik i de fleste land i Vest-Europa.

Ulike liberaliserende politiske reformer fant sted i Storbritannia, blant annet utvidelse av valgdeltagelsen. Den store hungersnøden forårsaket massedød i Irland tidlig i perioden. Det britiske imperiet hadde relativt fredelige forhold til de andre stormaktene. Den deltok i forskjellige militære konflikter hovedsakelig mot mindre makter. Det britiske imperiet utvidet seg i denne perioden og var den dominerende makten i verden.

Adjektivet «viktoriansk» henviser til denne perioden, særlig til den britiske kulturen som på 1800-tallet var preget av industrialisering, oppfinnelser og vitenskapelige fremskritt, men også et klassesamfunn med sosial nød og streng seksualmoral. Det viktorianske samfunnet verdsatte en høy standard for personlig oppførsel som gjenspeiles på tvers av alle deler av samfunnet. Vektleggingen av moral ga drivkraft til sosial reform, men la også begrensninger på friheten til visse grupper. Velstanden steg i perioden. Leseferdighet og undervisning i ung alder ble nesten universell i Storbritannia for første gang. Mens noen forsøk ble gjort for å forbedre levekårene, forble slumboliger og sykdom et alvorlig problem.

Perioden så betydelig vitenskapelig og teknologisk utvikling. Storbritannia var avansert innen industri og ingeniørfag spesielt, men noe uutviklet innen kunst, utdanning og opprinnelig vitenskap. Befolkningen i Storbritannia økte raskt, mens befolkningen i Irland gikk kraftig tilbake grunnet hungersnød, fattigdom og utvandring.

Terminologi og periodisering thumb|Framstilling fra 1885 av en mor som irettesetter sin sønn for å ha vært slem mot sin søster. I strengeste forstand dekker viktoriansk tid varigheten av Victorias regjeringstid som dronning av Det forente kongerike Storbritannia og Irland, fra hennes tiltredelse 20. juni 1837 – etter onkelens død, Vilhelm IV – til hennes død 22. januar 1901, hvoretter hun ble etterfulgt av sin eldste sønn, Edvard VII. Hennes regjeringstid varte i 63 år og syv måneder, en lengre periode enn noen av hennes forgjengere. Begrepet «viktoriansk» var i bruk i samtiden for å beskrive epoken. Plunkett, John; et al., red. (2012): Victorian Literature: A Sourcebook. Houndmills, Basingstoke: Palgrave Macmillan; s. 2. Tiden har også blitt forstått i en mer omfattende forstand som en periode som hadde sensibiliteter og preg forskjellig fra periodene ved siden av den, i hvilket tilfelle den noen ganger dateres til å begynne før Victorias tiltredelse – typisk ved Reformloven av 1832, som innførte en omfattende endring av valgsystemet i England og Wales. Hewitt, Martin (Våren 2006): «Why the Notion of Victorian Britain Does Make Sense», Victorian Studies. 48 (3): 395–438. doi:10.2979/VIC.2006.48.3.395

Encyclopædia Britannica bruker en bredere definisjon som beskriver viktoriansk tid som «perioden mellom ca. 1820 og 1914 ... preget av et klassebasert samfunn, et økende antall mennesker som kan stemme, en voksende stat og økonomi, og Storbritannias status som mektigste imperium i verden.» Victorian era | History, Society, & Culture, Britannica Definisjoner som hevder at det var en særskilt sensibilitet eller politikk til denne epoken har også skapt skepsis til verdien av merkelappen «viktoriansk», selv om det også har vært forsvar for det.

Forfatteren Michael Sadleir insisterte på at «i sannhet er den viktorianske perioden tre perioder, og ikke én».Sadleir, Michael (1945): Trollope; s. 17. Han skilte mellom en tidlig viktorianisme – den sosialt og politisk ustabile perioden fra 1837 til 1850Sadleir, Michael (1945): Trollope; s. 18–19. – og en sen viktorianisme (fra 1880 og utover), med dens nye bølger av estetisme og imperialisme,Sadleir, Michael (1945): Trollope; s. 13 og 32. fra den viktorianske storhetstiden: midten av viktoriansk tid fra 1851 til 1879. Han så sistnevnte periode som preget av en særegen blanding av velstand, hjemlig snerperi og selvtilfredshetSadleir, Michael (1945): Trollope; s. 25–30. – det historikeren George Macaulay Trevelyan på samme måte kalte «midten av viktorianske tiår med stille politikk og brølende velstand».Trevelyan, George Macaulay (1926): History of England. Longmans, Green and Co. OCLC 433219629; s. 650.

Politisk og diplomatisk historie thumb|Slaget ved Rorke’s Drift under Zulukrigen i 1879, maleri av Alphonse de Neuville (1880) Innenlands liberaliserte Storbritannia seg og utviklet seg gradvis til et mer moderne demokrati. Reformloven, som gjorde ulike endringer i valgsystemet, blant annet viss utvidelse av stemmeretten, ble vedtatt i 1832. Swisher, Clarice, red. (2000): Victorian England. San Diego: Greenhaven Press, s. 248–250 Stemmeretten ble utvidet igjen av den andre reformloven i 1867.Anstey, Thomas Chisholm (1867): Notes Upon "the Representation of the People Act, '1867.'" (30 & 31 Vict. C. 102.), W. Ridgway; s. 26, 169–172. Byer ble gitt større politisk selvstyre og arbeiderbevegelsen ble legalisert. National Geographic (2007): Essential Visual History of the World. National Geographic Society. ISBN 978-1-4262-0091-5; s. 290–292. Fra 1845 til 1852 forårsaket den store hungersnøden massesult, sykdom og død i Irland, og utløste storstilt utvandring.Kinealy, Christine (1994): This Great Calamity, Gill & Macmillan, s. xv Kornlovene ble opphevet som svar på dette.Lusztig, Michael (Juli 1995): «Solving Peel's Puzzle: Repeal of the Corn Laws and Institutional Preservation», Comparative Politics. 27 (4): 393–408. doi:10.2307/422226. JSTOR 422226. På tvers av det britiske imperiet førte reformen til rask ekspansjon, fullstendig avskaffelse av slaveriet i de afrikanske besittelsene og opphevelse av transportere straffedømte til Australia. Restriksjoner på kolonihandel ble løsnet og ansvarlig (det vil si semi-autonom) regjering ble innført i noen territorier. Schuyler, Robert Livingston (september 1941): «The Cambridge History of the British Empire. Volume II: The Growth of the New Empire, 1783-1870», Political Science Quarterly. 56 (3): 449. doi:10.2307/2143685. ISSN 0032-3195. JSTOR 2143685. Benians, E.A. et al. red. (1959): The Cambridge History of the British Empire Vol. iii: «The Empire – Commonwealth 1870–1919», Cambridge : University Press; s. 1–16

Perioden fra 1815 til 1914, kjent som Pax Britannica, var en tid med relativt fredelige forhold mellom verdens stormakter. Dette gjelder spesielt Storbritannias interaksjoner med de andre.Holland., Rose, John (1940): The Cambridge history of the British empire: volume II: the growth of the new empire, 1783-1870. OCLC 81942369; s. x–vi. Den eneste krigen der det britiske imperiet kjempet mot en annen stormakt var Krimkrigen, fra 1853 til 1856.Taylor, A.J.P. (1954): The Struggle for Mastery in Europe: 1848–1918. Oxford University Press, s. 60–61. Imidlertid var det en rekke opprør og voldelige konflikter i det britiske imperiet, og Storbritannia deltok i flere kriger mot mindre statsmakter.Swisher, Clarice (2000): Victorian England. Greenhaven press. s. 248–250. Den deltok også i de diplomatiske kampene i det store spillet, riviliseringen og konflikten med Det russiske keiserdømmet om kontrollen over Sentral-Asia, og kappløpet om Afrika.

I 1840 giftet dronning Victoria seg med sin tyske fetter, prins Albert av Sachsen-Coburg-Gotha. Paret fikk ni barn som selv giftet seg inn i forskjellige kongefamilier, og dronningen ble dermed kjent som «Europas bestemor».«Queen Victoria: The woman who redefined Britain's monarchy», BBC Teach I 1861 døde prins Albert. Dronning Victoria gikk i sorg og trakk seg ut av det offentlige liv i ti år. I 1871, da republikanske tanker og stemninger vokste i Storbritannia, begynte dronningen å vende tilbake til det offentlige liv. I hennes senere år økte populariteten hennes da hun ble et symbol på det britiske imperiet. Dronning Victoria døde 22. januar 1901.

Samfunn og kultur thumb|Rekreasjon av en viktoriansk dagligstue ved Nidderdale Museum, Yorkshire thumb|Billige måltider for fattige barn i East London (1870) I denne tiden kom en raskt voksende middelklasse som ble en viktig kulturell innflytelse; i betydelig grad erstattet den aristokratiet som den dominerende klassen i det britiske samfunnet.Houghton, Walter E. (2008): The Victorian Frame of Mind. New Haven: Yale University Press. doi:10.12987/9780300194289.Halévy, Élie (1924): A history of the English people ... T. F. Unwin. OCLC 1295721374; s. 585–595. Det utviklet seg en særegen middelklasselivsstil som reflekterte det som ble verdsatt av samfunnet som helhet.Wohl, Anthony S. (1978): The Victorian family: structure and stresses. London: Croom Helm. ISBN 9780856644382. Sitert i: Summerscale, Kate (2008): The suspicions of Mr. Whicher or the murder at Road Hill House (roman). London: Bloomsbury. ISBN 9780747596486; s. 109–110. Det ble lagt økt vekt på familiens verdi; og den populære ideen om at ekteskap skulle være basert på romantisk kjærlighet.Hoppen, K. Theodore (1998): The Mid-Victorian Generation 1846-1886. ISBN 978-0-19-254397-4. OCLC 1016061494; s. 316.Boston, Michelle (12. februar 2019): «Five Victorian paintings that break tradition in their celebration of love», USC Dornsife. University of Southern California

Det ble etablert et klart skille mellom hjemmet og arbeidsplassen; dette hadde ofte ikke vært tilfelle før. Hjemmet ble sett på som et privat miljø, der husmødre ga ektemennene sine et pusterom fra omverdenens plager. Innenfor dette idealet ble kvinner forventet å fokusere på husholdningen og stole på menn som forsørgere.Robyn Ryle (2012): Questioning gender: a sociological exploration. Thousand Oaks, Calif.: SAGE/Pine Forge Press. ISBN 978-1-4129-6594-1; s. 342–343. Gorsky Rubinow, Susan (1992): Femininity to feminism: women and literature in the Nineteenth century. Twayne Publishers. ISBN 0-8057-8978-2. OCLC 802891481 Kvinner hadde begrensede juridiske rettigheter på de fleste områder av livet og en feministisk bevegelse utviklet seg gradvis.Gray, F. Elizabeth (2004): «Angel of the House», Adams, red.: Encyclopedia of the Victorian Era. 1: 40–41. Mens foreldremyndighet ble sett på som viktig, fikk likevel barn gitt juridisk beskyttelse mot overgrep og omsorgssvikt for første gang.Bilston, Barbara (4. juli 2010): «A history of child protection», A history of child protection