Halden (frem til 1928 Fredrikshald) er en by og kommune i Østfold fylke på Østlandet. Storkommunen Halden grenser til Rakkestad i nord, Aremark i øst, Sarpsborg i nordvest og Hvaler i vest, samt kommunene Strömstad, Tanum og Dals-Ed i Sverige i henholdsvis sørvest, sør og sørøst.
Kommunen består av de tidligere herredene Berg og Idd samt bykommunen Halden. Berg og Idd er typiske landbruksområder, mens Halden er en av Norges eldste industribyer. Industrien fikk kraft fra fossefall i elva Tista som renner gjennom byen. Den utgjør nedre del av Haldenvassdraget.
Halden er grenseby mot Sverige og preges, historisk og visuelt, av Fredriksten festning. Den svenske kongen Karl XII angrep festningen to ganger, men lyktes ikke å innta den. I 1716 ble svenske styrker trukket tilbake etter at innbyggere satte byen i brann, og i 1718 falt kongen under beleiringen av festningen. Hendelsene i 1716 minnes i nasjonalsangen, hvor fjerde vers lyder:
Visstnok var vi ikke mange, men vi strakk dog til, da vi prøvdes noen gange, og det stod på spill; ti vi heller landet brente enn det kom til fall; husker bare hva som hendte ned på Fredrikshald!
Navnet Halden Navnet Halden kommer fra det norrøne hallr el. hǫll som betyr bakke eller skråning. Byen er omgitt av et landskap som heller innover mot sentrum. D-en har kommet til fra dansk påvirkning. Før 1928 het byen offisielt Frederikshald eller Fredrikshald. Fra etableringen i 1665 til midten av 1800-tallet var skriveformen Friderichshald vanligst. Deretter ble Frederikshald vanligere før 'e'-en falt mer og mer bort fra siste halvdel av århundret.
Historie thumb|Frederickshald anno 1800Malt av John William Edy thumb|Halden med Fredriksten festning i et foto fra 1890-årene. thumb|Halden i 1884
Ladestedet Halden vokste fram på femtenhundretallet som utskipningshavn for trelast til Holland og England.
Ladestedet lå til å begynne med på et ganske lite landstykke der Tista rant ut ei stor vik i enden av Iddefjorden. Senere vokste byen på begge sider av elva og ut i fjorden. Flis og sagmøl fra sagbrukene og ballastjord fra lasteskutene ble dumpet i sjøen og nye landområder vokste fram: Banken, Mølen, Tyska og Hollenderen.
Byen fikk militær betydning da områdene sør for Iddefjorden ble avstått til Sverige ved freden i Roskilde, 1658. Etter å ha motstått flere svenske angrep ble stedet tilkjent kjøpstadsprivilegier og døpt Fredrikshald (etter Frederik III) 10. april 1665. I 1716 satte borgerne fyr på byen for å avverge et nytt svensk angrep ledet av Karl XII. To år senere falt den samme kongen under beleiringen av Fredriksten festning, noe som bidro til å avslutte den store nordiske krig. I 1808 var det harde kamper i Enningdal mellom norske og svenske styrker.
Unionen med Sverige ga Fredrikshald et nytt handelsomland som strakte seg langt inn i nabolandet; fra 1814 til 1905 var byen det kommersielle sentrum for et stort omland i grensetraktene, i både Norge og Sverige. Byens borgere bidro økonomisk til byggingen av Dalslandsbanen for å knytte de svenske områdene tettere til byen.
Stadig var vannkraft viktig drivkraft for den industrielle utviklingen, som fortsatte i Halden på 1800-tallet. I 1813 grunnla Mads Wiel Bomuldspinneriet i Tistedalen (i drift fra 1815), den første mekaniske tekstilindustribedriften i Norge. Saugbrugsforeningen, i dag Norske Skog Saugbrugs, ble etablert som treforedlingsbedrift i Fredrikshald fra 1859.
Fredrikshald ble en betydelig sjøfartsby, med 133 skip og en samlet besetning på 1200 mann i 1875. Etter dette fikk Halden færre seilskuter, men flere industribedrifter.
Langs Iddefjorden ble det tatt ut iddefjordsgranitt i en rekke steinbrudd. Monolitten i Frognerparken er hogd ut av ei stor steinblokk fra Iddefjorden.
Etter unionsoppløsningen i Karlstad, 1905 ble Halden demilitarisert og samtidig tapte byen mye av sitt kommersielle omland.
Byen endret i 1928 navn fra Fredrikshald til Halden.Lov 4 juli 1927 nr 3 um namnebyte for byen Fredrikshald.
Natur Geologi thumb|Halden og Fredriksten sett fra nordsiden I hele kommunen er berggrunnen av grunnfjellsopprinnelse, granitt langs Iddefjorden syd for bysenteret, hovedsakelig gneis ellers i kommunen. Berggrunnen har en tydelig strøkretning nordvest–ssydøst langs Iddefjorden og en rekke daler og vassdrag preges av dette. Ellers er det sprekker på tvers av strøkretningen med blant annet Ringdalsfjorden, Iddefjordens ytre del, og dens forlengelse østover med Tistedalen og Femsjøen.
Kvartærgeologien preges av det store raet som går gjennom kommunen fra nordvest til sydøst og er særlig tydelig ved Rokke.
Vassdrag og elver Elven Tista renner gjennom byen og danner nedre løp av Haldenvassdraget, kjent for sine kanalanlegg og sluser. Tista har fossefall som la grunnlag for sagbruk og industri i Tistedal og Halden. Haldens bykjerne ligger på begge sider av elva som deler byen i to, nordsiden og sydsiden. Det er forbindelse mellom bydelene ved broer, i sentrum er det en gangbro og kjørebro.
Til bunnen av Iddefjorden renner Enningdalsvassdraget, delvis også gjennom Sverige. I øst og syd er det store skogstrekninger. I nordvest og på Iddesletta like sydøst for bysenteret ligger de viktigste jordbruksområdene, begge steder på utsiden av raet.
Klima Det har blitt drevet meteorologiske målinger i regi av met.no i Halden fra 1884. Høyeste og laveste offisielt registrerte temperaturer i kommunen er henholdsvis 32,0 grader 8. august 1975 på Prestebakkeeklima.no og −33,7 grader 15. januar 1893 på Krappeto.Oversikt over luftens temperatur og nedbøren i Norge i året 1893, utgitt av Det Norske Meteorologiske Institutt (DNMI - nå met.no).
Normaler for Halden (10 moh.) Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des År Temperaturnormal (°C) −2,9 −2,8 0,2 4,9 10,6 14,8 16,7 15,5 11,5 7,5 2,4 −1,1 6,4 Nedbør (mm) 55 45 50 45 55 70 75 80 90 105 90 60 820
Naturvern Halden har en rekke vernede områder. Tranemosen naturreservat er et myrområde sørøst i Halden kommune. Området domineres av flatmyr, stedvis furumyrskog og enkelte myrpytter. Mot fastmarka i nord er det en tydelig sone med noe rikere vegetasjon. Brattås naturreservat ligger øst for Femsjøen og nord for Stenselva. Nesten hele området er en gammel brannflate etter en skogbrann i 1911. Formålet med fredningen er blant annet å følge vegetasjonsutviklingen i et område hvor det ikke er foretatt inngrep etter brann. Prestebakkefjella naturreservat ligger 3 kilometer øst for Prestebakke kirke. Prestebakkemosen er Østfolds største sammenhengende myrområde.
Fuglen naturreservat ligger helt øst i kommunen, mens Vestfjella naturreservat ligger vest for Aremarksjøen, på grensa mellom Aremark og Halden kommuner. Området er et relativt flatt platå like over marin grense, ca. 200 meter over havet. Skogen her er noe av det nærmeste man kommer urskog i lavlandet i fylket. Området preges av myr, småvann og karrig furuskog. Duetrost og rødstjert er karakterarter her.
Berby landskapsvernområde ligger på begge sider av Enningdalselva naturreservat, sør i kommunen. Området strekker seg fra noe ovenfor Rødsvannet til to kilometer ut langs Iddefjorden på norsk side. Innenfor området ligger Berby herregård med gammelt parklandskap. Formålet med vernet er å bevare et natur- og kulturlandskap av økologisk og kulturell verdi.
Rokke landskapsvernområde ligger ved Rokke kirke og Rokkevannet nord for Halden. I området er en av de mest markerte, velformede og urørte delene av hovedraet ved Oslofjorden. Fylkesvei 599 følger raet fra Rabakken til Rokke kirke. Området omfatter også to vann og et mindre tjern samt bekker med frodige kantsoner. I området finnes flere store gravfelter, de fleste fra jernalderen.
Samfunn Befolkningsutvikling 1665 : 500-1000 innbyggere da Halden fikk bystatus (22 500 i Østfold, og 440 000 personer i Norge). 1680 : 1200 personer bosatt i ca. 250 hus (store bybranner i 1667, 1676, 1703 og 1716). 1769 : 3835 innbyggere i Fredrikshald og Tistedal, ifølge Norges første folketelling 15. august 1769. 1865 : 9217 innbyggere i Fredrikshald, bosatt i 623 hus (16 055 bosatte medregnet Berg og Idd). 1875 : 9792 innbyggere i Fredrikshald (Østfold 107 600, og Norge 1 813 424). 1900 : 22 575 innbyggere. Av disse 12 243 bosatt i Fredrikshald (5092 i Berg, og 5241 i Idd). 1967 : 26 525 innbyggere i den da nysammenslåtte Halden kommune. 2013 : Halden passerer 30.000 innbyggere.
Geografi Halden kommune inneholder tettstedene Halden ( innbyggere per ), Isebakke ( innbyggere) og Sponvika ( innbyggere).
Bebyggelsen i Halden sentrum brer seg utover ved utløpet av elven Tista, særlig på nordsiden, men snevrer seg vesentlig inn i elvens trange dalføre opp til Tistedal, som ligger 3–4 km fra selve bykjernen. Nord for sentrum ligger Brødløs. På sydsiden ligger den opprinnelige Empirebyen med til dels gammel og bevart bebyggelse, blant annet Tollboden. Her er også festningen, Immanuels kirke, havnen med gamle sjøboder, jernbane- og busstasjon, samt byens torg. Sydsiden strekker seg langs nedsiden av festningen til Eskeviken. Nordsiden har flere villastrøk, men i selve bykjernen er det også her en del eldre bebyggelse, som for eksempel Søylegården. Gjennom begge delene av byen går hovedgaten, Storgata, med rådhuset, forretningsstrøk, og byens park, Busterudparken.
Vest for sentrum ligger Berg, tidligere Berg kommune, og Svinesund, hvor den gamle og den nye Svinesundsbrua krysser Iddefjorden til Sverige. Sør for festningen ligger Idd, tidligere Idd kommune, med Liholt, Osdalen og Strupe. Lenger sør ligger bygda Enningdalen, med Kornsjø, Holtet og Prestebakke.
Samferdsel thumb|Halden stasjon E6 går gjennom kommunen, og forbinder byen med hovedstaden Oslo og vest-Sveriges regionhovedstad Göteborg.
Østfoldbanen trafikkerer strekningen fra Halden til Oslo. Kornsjø stasjon i Halden kommune er den norske grensestasjonen på jernbanen mellom Oslo og Göteborg.
Skole og helse Halden kommune har 6 barneskoler (1. - 7.klasse) og 3 ungdomsskoler (8. - 10. klasse).
Halden videregående skole har fire studiesteder.
Høgskolen i Østfold har sin hovedbase i Halden.
Næringsliv thumb|Norske Skog Saugbrugs
Industri har vært den viktigste næringen i Halden kommune, hvor rundt en fjerdedel av arbeidstakerne var sysselsatt. Industrien har hatt hovedvekt på treforedling, med særlig Saugbrugsforeningen, Norske Skog. Skotøy- og porteføljeindustrien har vært den andre store industribransjen, men de fleste bedriftene ble nødt til å innskrenke eller legge ned produksjonen fra 1950-årene og fremover. Den eldste industribedriften i Halden by var Haldens Bomuldsspinderi & Væveri fra 1813 som ble lagt ned i 1971.
Halden hadde fra 1892 til 2001 i alt 30 skofabrikker. På 1950-tallet produserte byens 800 skotøyarbeidere årlig 800 000 par sko. Hver femte sko i Norge ble da produsert i Halden, som fram til 1960-tallet ble regnet som Norges skotøyhovedstad.
Det har vært stor industrietablering til erstatning for tilbakegangen i de mer tradisjonelle næringene som skotøy- og tekstilindustrien. Størst har satsingen vært innen treforedlingsindustrien, elektroteknisk industri, kjemisk industri og Institutt for energiteknikk. Sistnevnte er vertsorganisasjon for Haldenprosjektet, som er det største internasjonale forskningsprosjekt i Norge, med deltagere fra ca. 20 OECD-land. Prosjektet har pågått siden 1958.
Svinesund og Fredriksten festning er de to stedene i Halden som er mest besøkt av turister. I 2005 ble 100-årsjubileumet for unionsoppløsningen feiret, blant annet med åpningen av ny bru på Svinesund. Fra 2007 til 2022 bidro det TV-sendte «Allsang på Grensen» fra Fredriksten Festning til flere turister i Halden. Festningen brukes også som arena for opera-oppsetninger og for konserter med internasjonale artister, noe som har blitt blant de største opplevelsene Halden har å by på i sommerhalvåret. Hardrock-festivalen Tons of Rock ble arrangert på Fredriksten festning fra 2014 til 2018. På «sørsida» i Halden blir en mat- og trebåtfestival arrangert i slutten av juni.