Spøkelseskreps

Undergrupper: 3 underfamilier 88 slekter

thumb|260px|Skjematisk tegning av hunn-individ av spøkelseskreps. thumb|260px|Illustrasjon av morfologien til et hann-individ av Caprella mutica.

Spøkelseskreps (Caprellidae eller Pariambidae) er en familie i overfamilien Caprelloidea («spøkelsesamfipoder») som videre inngår i ordenen amfipoder (Amphipoda), en type marine krepsdyr.Guerra-Garcia, «Caprellidae (Crustacea: Amphipoda) from the Great Barrier Reef and Adjacent Localities », i: Records of the Australian Museum, Vol 58, nr 3, 2006, side 417-458. Gruppen består totalt av anslagsvis 150 arter. Familien har flere underfamilier og består av minst 88 slekter. Det er flere måter å fremstille fylogenien rundt denne gruppe, som kan defineres som enten overfamilie eller familie.

I Norge finnes arter av slektene Aeginina, Caprella (flere arter), Metacaprella, Pariambus, Proaeginina, Pseudoprotella og Phtisica. En av disse er den sterkt invasive arten Caprella mutica, som opprinnelig stammer fra Japanhavet men som har spredd seg med skip og drivtang til nesten hele kloden.

Anatomi Artene i denne gruppen er mangelfullt utforsket. Larvene er planktoniske (frittsvevende). De er ofte små (1 til noen få millimeter), men noen av de mange artene blir opptil 5 cm lange. Kroppen deles inn i hode, en kropp (thorax) med 7 ledd, og en nesten usynlig eller i alle fall sterkt redusert bakkropp (abdomen). De har to store antenner og to små, og navnet stammer fra at artene har en langstrakt, leddet og skjelettaktig kropp. De kjennes godt på sitt pinneaktige utseende. Caprellidae - Life Desks, besøkt 12. mars 2014. De har relativt korte lemmer (peripoder), og mange av artene har kraftige klør på korte for- og baklemmer. Forlemmene brukes til å spise, gripe fatt i plankton eller forsvare seg (peripoder nummer 1–2). Gjellene sitter på tredje-fjerde thorax-ledd (peripoder 3–4). Bakbena (peripoder 5–7) brukes til å holde seg fast i underlaget eller i tang. Gail V. Ashton, «Caprella mutica Schurin, 1935» , Life Desks, besøkt 12. mars 2014. Hunnene bærer eggene ved gjellene, dvs på 3–4 thorax-ledd bak forlemmene.

Økologi og livsforhold Spøkelseskreps lever utelukkende i havet, og er funnet i nær sagt alle verdenshav, men med sterkere representasjon i Stillehavet, og delvis i Atlanterhavet, enn i andre hav. De fleste arter foretrekker tidevannssonen, mens noen relativt få arter er funnet på dyp helt ned til 4 000 meter. De lever gjerne på mosdyr (bryozoa), alger, eller på tang. De holder seg fast på underlaget med bakbeina.

Artene er altetende, og lever på diatomer, detritus (bunnavfall), protozoer, ulike plankton, og larver av andre krepsdyr. Noen filtrerer mat ut av vannmassene med antennene, andre skraper detritus av underlaget eller fanger mikroorganismer med forlemmene. De fleste av artene er rovdyr som aktivt kan fange annen mat. De kan likne underlaget de sitter på og sitte og vente på byttedyr som strømmer forbi i vannmassene.

Selv er de typisk byttedyr for reker, anemoner, eller maneter. Eugene N. Kozloff, kapitel «Sessile Jellyfish», i: Seashore Life of the Northern Pacific Coast, University of Washington Press 1983. ISBN 0-295-96030-2. De er ikke en viktig matkilde for fisk, men de utgjør en viss matkilde for brenningsabbor-arten Cymatogaster aggregata i dens paringssesong i Stillehavet. <ref>Edsel A. Caine, «Caprellid amphipods: fast food for the reproductively active », i: Journal of Experimental Marine Biology and Ecology', vol 148, 1991, side 27-33. doi=10.1016/0022-0981(91)90144-L.</ref>

Taksonomi Gruppens systematikk er beskrevet på ny i 2013.Lowry, J.K. og Myers, A.A, «A Phylogeny and Classification of the Senticaudata subord. nov. (Crustacea: Amphipoda)», i: Zootaxa nr 3610 (1), 2013, side 1-80. En moderne oppdatering av systematikken gis nedenfor i lys av 2013-revisjonen med basis i WoRMS-databasen. - WoRMS. Besøkt 11. mars 2014.

Rekke: KREPSDYR (Crustacea) - 67 000 arter KLASSE storkrepser (Malacostraca) - +30 000 arter Latreille, 1802 Underklasse Eumalacostraca Grobben, 1892 Overorden Peracarida Calman, 1904 Orden amfipoder (Amphipoda) - minst 9 725 arter, 1 900 i ferskvann Latreille, 1816 Underorden Senticaudata - 22 overfamilier, 95 familier Lowry & Myers, 2013 Infraorden Corophiida Parvorden Caprellidira Leach, 1814 (sensu Lowry & Myers, 2013) Overfamilie Caprelloidea Leach, 1814 Spøkelseskreps (Caprellidae Leach, 1814 eller Pariambidae Laubitz, 1993) Underfamilie Caprellinae Leach, 1814 Slekt Abyssicaprella McCain, 1966 Slekt Aciconula Mayer, 1903 Slekt Aeginella Boeck, 1861 Slekt Aeginellopsis Arimoto, 1970 Slekt Aeginina Norman, 1905 Slekt Caprella Lamarck, 1801 Slekt Caprellaporema Guerra-García, 2003 Slekt Cubadeutella Ortiz, Guerra-García & Lalana, 2009 Slekt Deutella Mayer, 1890 Slekt Eupariambus K.H. Barnard, 1957 Slekt Hemiaegina Mayer, 1890 Slekt Heterocaprella Arimoto, 1976 Slekt Liriarchus Mayer, 1912 Slekt Liriopes Arimoto, 1978 Slekt Liropropus Laubitz, 1995 Slekt Liropus Mayer, 1890 Slekt Mantacaprella Vázquez-Luis, Guerra-García, Carvalho & PNG-Gonzalez, 2013 Slekt Mayerella Huntsman, 1915 Slekt Metacaprella Mayer, 1903 Slekt Metaprotella Mayer, 1890 Slekt Monoliropus Mayer, 1903 Slekt Noculacia Mayer, 1903 Slekt Orthoprotella Mayer, 1903 Slekt Paracaprella Mayer, 1890 Slekt Paradeutella Mayer, 1890 Slekt Paradicaprella Hirayama, 1990 Slekt Paraprotella Mayer, 1903 Slekt Pariambus Stebbing, 1888 Slekt Parvipalpina Stephensen, 1944 Slekt Parvipalpus Mayer, 1890 Slekt Pedoculina Carausu, 1941 Slekt Pedonculocaprella Kaim-Malka, 1983 Slekt Pedotrina Arimoto, 1978 Slekt Postoparacaprella Arimoto, 1981 Slekt Premohemiaegina Arimoto, 1978 Slekt Pretritella Arimoto, 1980 Slekt Proaeginina Stephensen, 1940 Slekt Proliropus Mayer, 1903 Slekt Propodalirius Mayer, 1903 Slekt Protella Dana, 1853 Slekt Protellina Stephensen, 1944 Slekt Protellopsis Stebbing, 1888 Slekt Protoaeginella Laubitz & Mills, 1972 Slekt Prototritella Arimoto, 1977 Slekt Pseudaeginella Mayer, 1890 Slekt Pseudolirius Mayer, 1890 Slekt Pseudoliropus Laubitz, 1970 Slekt Pseudoprotella Mayer, 1890 Slekt Tanzacaprella Guerra-García, 2001 Slekt Thorina Stephensen, 1944 Slekt Triantella Mayer, 1903 Slekt Triliropus Mayer, 1903 Slekt Triperopus Mayer, 1903 Slekt Triprotella Arimoto, 1970 Slekt Tritella Mayer, 1890 Slekt Tropicaprella Guerra-García & Takeuchi, 2003 Slekt Verrucaprella Laubitz, 1995 Slekt Aegina Krøyer, 1843 = Aeginina Norman, 1905 Slekt Fallotritella McCain, 1968 = Pseudaeginella Mayer, 1890 Slekt Liparis Bosc, 1801 = Caprella Lamarck, 1801 Slekt Luconacia Mayer, 1903 = Deutella Mayer, 1890 Slekt Eugastraulax Schurin, 1935 Underfamilie Paracercopinae Vassilenko, 1972 Slekt Cercops Krøyer, 1843 Slekt Paracercops Vassilenko, 1972 Slekt Pseudocercops Vassilenko, 1972 Underfamilie Phtisicinae Vassilenko, 1968 Slekt Aeginoides Schellenberg, 1926 Slekt Caprellina Thomson, 1879 Slekt Caprellinoides Stebbing, 1888 Slekt Chaka Griffiths, 1974 Slekt Dodecas Stebbing, 1883 Slekt Dodecasella K.H. Barnard, 1931 Slekt Hemiproto McCain, 1968 Slekt Hircella Mayer, 1882 Slekt Jigurru Guerra-García, 2006 Slekt Mayericaprella Guerra-García, 2006 Slekt Metaproto Mayer, 1903 Slekt Microtripus Lim, Rahim & Takeuchi, 2012 Slekt Paedaridium Mayer, 1903 Slekt Paraproto Mayer, 1903 Slekt Perotripus Dougherty & Steinberg, 1953 Slekt Phtisica Slabber, 1769 Slekt Prellicana Mayer, 1903 Slekt Protogeton Mayer, 1903 Slekt Protomima Mayer, 1903 Slekt Protoplesius Mayer, 1903 Slekt Pseudocaprellina Sundara Raj, 1927 Slekt Pseudododecas McCain & Gray, 1971 Slekt Pseudoprellicana Guerra-García, 2006 Slekt Pseudoproto Mayer, 1903 Slekt Pseudoprotomima McCain, 1969 Slekt Quadrisegmentum Hirayama, 1988 Slekt Semidodecas Laubitz, 1995 Slekt Symmetrella Laubitz, 1995 Slekt Podalirius Krøyer, 1844 = Pariambus Stebbing, 1888 Slekt Proto Leach, 1814 = Phtisica Slabber, 1769

Referanser

Eksterne lenker

Caprellidae Leach, 1814 - itis.gov Caprellidae - Life Desks'', besøkt 12. mars 2014.

Kategori:Amfipoder Kategori:Dyr formelt beskrevet av William Elford Leach Kategori:Krepsdyr formelt beskrevet i 1814