Eurovision Song Contest 2010 var den 55. utgaven av Eurovision Song Contest, EBUs årlige sangkonkurranse for organisasjonens medlemsland. Konkurransen ble arrangert av NRK, etter at Alexander Rybak hadde vunnet finalen året før med «Fairytale». Dette var tredje gang Norge var vertskap for konkurransen; første gang var i Grieghallen i Bergen i 1986 og andre gang i Oslo Spektrum i 1996. Konkurransen besto av tre sendinger: en semifinale tirsdag 25. mai, en semifinale torsdag 27. mai og finalen lørdag 29. mai 2010. Alle sendingene ble sendt direkte fra Telenor Arena på Fornebu med Erik Solbakken, Haddy N'jie og Nadia Hasnaoui som programledere.
Totalt deltok 39 land, en liten nedgang fra årene før. Georgia var tilbake etter ett års fravær, mens Andorra, Montenegro, Tsjekkia og Ungarn trakk seg – hovedsakelig på grunn av den internasjonale finanskrisen. Av deltakerne deltok 25 land i finalen, og vinneren ble Tyskland og Lena Meyer-Landrut med «Satellite». Dette var Tysklands andre seier, 28 år etter at Nicole vant med «Ein bißchen Frieden» i 1982. Dette var også landets første seier etter gjenforeningen i 1990. Tyrkia endte på andreplass, mens Romania ble nummer tre. Danmark og Aserbajdsjan utgjorde resten av topp fem. Sverige ble slått ut av semifinalen for første og hittil eneste gang. Forrige gang Sverige var fraværende i en Eurovision-finale, var i 1976. Som vertsland var Norge direktekvalifisert til finalen. Det norske bidraget var «My Heart Is Yours» og ble fremført av Didrik Solli-Tangen. Den norske sangen fikk 35 poeng og ble nummer 20 av 25.
I tillegg til Tysklands seier skapte scenestormeren Jimmy Jump stor oppstandelse da han løp opp på scenen under Spanias fremføring i finalen. Forstyrrelsen gjorde at Spania fikk opptre på nytt. Pausenummeret i finalen fikk mye ros fra presse og seere. NRK ønsket at europeiske tv-seere skulle dele ett og samme øyeblikk og hadde reist rundt i Europa for å spille inn flash mob-er i ulike europeiske byer. Videoene ble vist samtidig som gruppen Madcon opptrådte i Telenor Arena med sangen «Glow». Publikum i Oslo danset med under fremføringen, og «Glow» gikk inn på singellister over hele Europa etter finalen.
Den pågående finanskrisen fikk flere konsekvenser for arrangementet. Flere land trakk seg fra konkurransen, mens arrangøren NRK ble tvunget til å selge rettighetene til Fotball-VM til TV 2 og Viasat for å finansiere produksjonen.
De tre sendingene ble fulgt av 108 millioner seere, ned fra konkurransen året før, men på nivå med 2007 og 2008.
Arrangement thumb|275px|Telenor Arena, 28. mai 2010 |venstre Etter at Norge vant finalen i 2009, fikk NRK og Norge ansvaret for å arrangere konkurransen i 2010. Daværende statsråd i kulturdepartementet, Trond Giske, og kringkastingssjef Hans-Tore Bjerkaas samtykket om et budsjett på rundt 150 millioner kroner, rundt 130 millioner kroner mindre enn Moskvas budsjett fra 2009, men 50 millioner mer enn da Finland arrangerte konkurransen i 2007. Dette estimatet ble senere justert til 211 millioner kroner.
NRK slo tidlig slått at de ville benytte en allerede eksisterende arena, og at det ikke ville bli bygget noe nytt i forbindelse med arrangementet. Den europeiske kringkastingsunionen ga NRK og kulturministeren beskjed om at det stilles strenge krav til arena, noe som gjorde Tromsø, Bergen, Trondheim og Stavanger uaktuelle som arrangørbyer, selv om disse byene viste interesse for å arrangere konkurransen. Dermed sto valget mellom Telenor Arena i Bærum og Oslo Spektrum i Oslo. 3. juli 2009 ble det avgjort at konkurransen skulle arrangeres på Telenor Arena. NRK valgte «Share the Moment» (del øyeblikket) som slagord for konkurransen.
Finalen ble arrangert 29. mai, med semifinaler 25. og 27. mai. Opprinnelig dato for finalen var 22. mai med semifinaler 18. og 20. mai, men dette ble endret, siden finaledagen kolliderte med finalen i Mesterligaen i fotball.
Til sammen deltok 39 land i konkurransen: Georgia kom tilbake etter ett års pause, mens Andorra, Tsjekkia, Ungarn og Montenegro trakk seg fra konkurransen. Litauen kunngjorde først at de ikke kom til å delta, men endte til slutt opp med å delta likevel. Bakgrunnen for at flere land trakk seg, var økonomiske vansker hos flere kringkastere i forbindelse med finanskrisen.
Som året før ble resultatet i finalen avgjort av 50 prosent telefonstemmer og 50 prosent fagjuryer. Dette året ble systemet også innført for semifinalene. I 2008 og 2009 valgte tv-seerne ni bidrag og juryene ett bidrag fra hver semifinale.
Programledere
Norske medier startet tidlig å spekulere i mulige kandidater til programlederjobbene. Jon Almaas og Fredrik Skavlan fra henholdsvis Nytt på nytt og Skavlan var blant dem som ble nevnt hyppigst, mens duoen Thomas Numme og Harald Rønneberg vant en avstemning hvor Dagbladet spurte hvilke kjendiser man helst ville ha som programledere. Dorthe Skappel, som kom på andreplass i avisens kåring, viste interesse for å bli programleder.
På en pressekonferanse 10. mars 2010 offentliggjorde NRK at Eurovision Song Contest 2010 skulle ledes av Erik Solbakken, Haddy Njie og Nadia Hasnaoui. Dette var andre gang i konkurransens historie det var flere enn to programledere; første gang var i 1999.
Orkester En gruppe på nettsamfunnet Facebook som hadde som mål at det skulle bli brukt orkester i Eurovision Song Contest 2010, oppnådde nærmere 5000 medlemmer. Jan Fredrik Heyerdahl fra Kringkastingsorkestret uttalte at orkesteret var interessert i å bidra i konkurransen, gitt at EBU og NRK samtykket.
Det ble brukt orkester i konkurransen fra starten i 1956 til og med 1998. Siden Eurovision Song Contest 1999 har man som følge av den tekniske utviklingen innen musikkindustrien valgt å bruke forhåndsinnspilte lydspor («singback») i stedet. Debatten om orkesterets fremtid i konkurransen har versert siden, men EBU ytret ikke noe ønske om å endre på den nåværende ordningen.
Fordeling av semifinaleplasser Søndag 7. februar 2010 ble det avholdt en trekning som avgjorde hvilke land som skulle delta i hver av de to semifinalene. Deltakerlandene ble fordelt i fem forskjellige grupper basert på stemmemønstrene fra tidligere konkurranser. Det ble også bestemt i hvilken halvdel av semifinalen de respektive landene kom til å fremføre – dette for at delegasjonene skulle vite når øvelsene startet. Det ble også avgjort i hvilke semifinaler Norge, Storbritannia, Frankrike, Spania og Tyskland (som alle var forhåndskvalifiserte til finalen) skulle være med og stemme. Den endelige rekkefølgen for fremførelsene ble trukket 23. mars 2010. Her ble det også bestemt i hvilken rekkefølge landene skulle presentere sine stemmer i finalen.
Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 Gruppe 4 Gruppe 5
Sendingene Semifinalene gikk av stabelen tirsdag og torsdag fra klokken 21 til 23 sentraleuropeisk sommertid. De tre programlederne Erik Solbakken, Haddy Njie og Nadia Hasnaoui åpnet og avsluttet sendingene i fellesskap, men hadde forskjellige oppgaver underveis. Mens Solbakken og N'jie sto for kontakten med deltakerne, hadde Hasnaoui ansvaret for offentliggjøringen av finalistene i hver semifinale.
Hver semifinale hadde 17 deltakere, og 10 av dem kvalifiserte seg til finalen. Resultatet ble avgjort av 50 prosent telefonstemmer og 50 prosent jurystemmer fra hvert land. For første gang kunne seerne stemme fra programmets start, tidligere åpnet telefonavstemningen først etter at alle hadde opptrådt.
Pauseinnslaget i den første semifinalen var en film om menneskelige lyder, mens den andre semifinalens pauseinnslag handlet om hvordan en gutt kom seg til konsertarenaen, hvor han deltok i en oppvisning i breakdance.
Finalen thumb|275px|Spanias Daniel Diges opplevde at landsmannen Jaume Marquet, bedre kjent som Jimmy Jump, tok seg inn på scenen under hans opptreden i finalen. Her fra prøvene før finalen. 25 land stilte i finalen lørdag 29. mai. 20 av dem hadde kvalifisert seg gjennom semifinalene, mens de fem siste var vertslandet Norge og de fire store landene: Storbritannia, Tyskland, Frankrike og Spania.
Finalen åpnet med en film som viste en tidsreise gjennom konkurransens historie fra starten i Lugano i 1956 og frem til Alexander Rybaks seier i Moskva i 2009. Deretter ble det vist små filmer med seere fra hvert finaleland som ønsket sitt land lykke til. Filmene ble vist på en stor, hvit duk som var hengt rundt scenen. Med ett falt duken ned, og frem kom Alexander Rybak, Frikar og flere andre musikere og fremførte fjorårets vinnerlåt, «Fairytale».
Deretter kom programlederne på scenen og ønsket velkommen til finalen. Hvert land ble introdusert med oversiktsbilder av publikum i Telenor Arena. Tilsynelatende flygende over publikum «svevde» et kart over det respektive landet samt en postkort-film som viste lokale fans som jublet for landet sitt.
Sendingen forløp uten problemer inntil Spania gikk på scenen som nummer to. Midt uti fremføringen til spanske Daniel Diges stormet plutselig den kjente scenestormeren Jaume Marquet, bedre kjent som Jimmy Jump, opp på scenen og blandet seg inn i opptredenen. Diges fortsatte å synge, tilsynelatende uanfektet av inntrengeren. Sikkerhetspersonell fikk til slutt jaget den spanske scenestormeren av scenen, og han ble pågrepet og fikk et forelegg på kroner for hendelsen. EBU lot Spania få opptre på nytt etter at alle finalistene hadde opptrådt, og Spania endte til slutt som nummer 15 av 25.
thumb|275px|Didrik Solli-Tangen under prøvene før finalen. Norges bidrag Som vertsland var Norge direktekvalifisert for finalen og gikk på scenen som nummer tre, like etter Jimmy Jumps scenestorming. Norges bidrag var balladen «My Heart Is Yours», skrevet av Hanne Sørvaag og svenske Fredrik Kempe. Sangen ble sunget av Didrik Solli-Tangen som vant en klar seier i den norske finalen i februar.
Tross et lite favorittstempel lyktes ikke det norske bidraget å hevde seg i konkurransen. «My Heart Is Yours» fikk 35 poeng og ble nummer 20 av 25. Med på scenen hadde Solli-Tangen koristene Håkon Sigernes, Jorunn Hauge, Karianne Kjærnes, May Kristin Kaspersen og Øyvind Boye Løvold.
Olav Viksmo-Slettan kommenterte sendingene for NRK1, mens Hanne Hoftun kommenterte på NRK P1. Anne Rimmen leste de norske stemmene i finalen.
Kritikerrost pausenummer I finalen besto pauseinnslaget blant annet av forhåndsinnspilte klipp av dansende flash mob-er fra forskjellige steder i Europa samt direkteoverføring fra Reeperbahn i Hamburg. Forhåndsinnspilte klipp fra tv-stuer i alle deltakerland var også med.
Den norske rapduoen Madcon fremførte også låten «Glow» direkte fra Telenor Arena. Underveis i fremføringen danset publikum i salen med, og NRK viste flere forhåndsinnspilte flash mob-er fra rundt om i Europa. Meningen var at hele Europa skulle «share the moment» – som også var konkurransens slagord. Det norske pauseinnslaget fikk mye ros fra presse og tv-seere over hele Europa, og etter finalen gikk «Glow» inn på singellister i en rekke land.
Avstemning miniatyr|Madcon sang «Glow» i pausen før avstemningen. Den europeiske kringkastingsunionen (EBU) videreførte ordningen med både jury- og telefonstemmer som ble introdusert i finalen i Eurovision Song Contest 2009. I 2010 ble dette systemet også tatt i bruk i semifinalene. Hvert land hadde en nasjonal fagjury som ga poeng i valørene 12, 10 og 8–1 til sine favorittbidrag. Den norske fagjuryen besto av: Elisabet Davidsen (prosjektleder i P2), Arne Martin Vistnes (journalist i Radio Norge), Vivi Stenberg (vaktsjef i P3), Svein-Helge Høgberg (musiker, kjent fra Dizzie Tunes) og Anne-Karine Strøm (journalist og tidligere Melodi Grand Prix-vinner). De tre førstnevnte satt også i den norske juryen i 2009. Fire av de fem jurymedlemmene satt også i juryen i 2011.