For den pågående sesongen, se: Eliteserien .
Eliteserien i fotball for menn (tidligere Tippeligaen) er den øverste divisjonen i norsk herrefotball. Navnet Toppserien har også blitt brukt, men er offisielt overtatt av Toppserien for kvinner.
Hvert år deltar 16 fotballklubber i Eliteserien.
Historikk Det offisielle navnet fra 1990 til 2016 var Tippeligaen, som avspeilet at Norsk Tipping var turneringens hovedsponsor, men navnet Eliteserien ble brukt av mange avisredaksjoner og medier som ikke hadde senderettigheter for Tippeligaen. Fra og med 2017 er navnet Eliteserien. Serien har tidligere vært kjent under navnene Norgesserien (1937–1948), Hovedserien (1948–1962) og 1. divisjon (1963–1989). Sesongen 1961–1962 ble kjent som «maratonserien» fordi den besto av 16 lag og strakk seg over ett og et halvt år. Det offisielle navnet var imidlertid fortsatt Hovedserien.
Eliteserien besto av 14 lag fra 1995 til 2008. Fra og med 2009 ble serien utvidet til 16 lag. Lagene spiller to kamper mot hver motstander (hjemme og borte) i løpet av sesongen, som strekker seg fra vår til høst. Dermed spiller hvert lag 30 kamper i Eliteserien.
Reglement Lagene rangeres etter antall poeng (tre for seier, ett for uavgjort, null for tap) ved sesongslutt. Hvis to eller flere lag ender med samme poengsum, blir målforskjellen (antall scorede mål minus antall sluppet inn) tellende, deretter antall scorede mål, og til slutt lagenes innbyrdes resultater.
De to svakest plasserte lagene ved sesongslutt rykker ned. Fra 2012-sesongen må laget som havner tredje sist spille kvalifiseringskamper mot lagene som ender på tredje- til sjetteplass i 1. divisjon.
Siden navneendringen til Tippeligaen var serien frem til 2005-sesongen dominert av Rosenborg, som vant tittelen tretten år på rad (1992–2004).
Seriemesteren og serietoeren har rett til å spille kvalifisering til Mesterligaen neste sesong. Cupvinneren får plass i kvalifiseringen til Europaligaen, mens serietreer og seriefireren, får plass i kvalifiseringen til Conference League neste sesong.
Kamper mellom rivaliserende klubber Oppgjørene mellom fotballklubber som er lokale rivaler kalles derby (lokaloppgjør). Blant de store lokaloppgjørene i Norge er kamper mellom Lillestrøm og Vålerenga.
UEFA-ranking (2025) UEFA-rangering foran 2025/26-sesongen.https://kassiesa.net/uefa/data/method5/crank2025.html # Liga Poeng9 Tsjekkisk 1. liga 10 Tyrkisk superliga 11 Eliteserien 12 Superligaen 13 Østerriksk Bundesliga
Historisk ligarangering
Ulike seriesystem – gradvis utvidelse av antall lag og endringer av kvalifiseringsregler
Gjennom tidene har seriesystemet blitt endret en rekke ganger. I hovedsak har endringene bestått i å endre regelverket slik at alle klubber, uansett hvor i landet den hadde hjemmebane, har fått mulighet til å rykke opp i Eliteserien, samt å gradvis utvide antallet lag i Eliteserien.
Norgesserien og Hovedserien Den første ligaen arrangert av Norges Fotballforbund var den såkalte prøveligaen som gikk i årene 1914–1916 med klubbene , , , , og . Serien ble ikke ferdigspilt, men i og med at Odd spilte og vant alle kampene sine, ville det uansett ikke være mulig å ta igjen laget.
Den første noenlunde landsomfattende serien (Norgesserien) ble startet i 1937 – men serien dekket ikke Sogn og Fjordane eller landets tre nordligste fylker. Landet var delt inn i åtte distrikter. Hvert distrikt hadde én eller to avdelinger og kåret hver sin vinner. Avdelingsvinnerne møttes så i cupspill om seriemesterskapet. I de distriktene hvor man hadde flere avdelinger, møttes først de to avdelingsvinnerne for å kåre en distriktsvinner. Deretter var det kvartfinale, semifinale og finale for å kåre en seriemester. Såvel i seriesystemet i avdelingene som i distriktsfinalene og kvartfinalene møtte man sine motstandere både hjemme og borte. Semifinalen og finalen ble derimot avgjort i en enkelt kamp, med omkamp(er) ved uavgjort. Siden hver avdeling hadde seks til åtte lag, var det under dette systemet rundt 75 lag i Norges øverste divisjon.
Etter kun tre komplette sesonger (1937–1938, 1938–1939 og 1947–1948) skiftet serien navn til Hovedserien og ble krympet til kun to avdelinger, hver på åtte lag. De to avdelingsvinnerne møttes i en finale for å avgjøre seriemesterskapet. I denne perioden ble serien spilt høst–vår, med en lang vinterpause.
1. divisjon – utvidelse av antall lag I 1961 bestemte NFF seg for å gå over til én toppdivisjon med ti lag, hvor sesongen ble spilt gjennom kalenderåret. Sesongen 1961–1962 («Maratonserien») ble dermed en overgangssesong hvor de 16 lagene spilte i én divisjon gjennom ett og et halvt år for å komme med i ti-klubbsserien. I 1963 ble seriesystemet lagt om til én avdeling med ti lag i toppdivisjonen.
En allnorsk serie Lag fra Nord-Norge hadde ikke anledning til å kvalifisere seg til den øverste divisjonen før i 1972; fra Finnmark ikke før i 1977. Store reiseavstander ble brukt som argument mot å inkludere nordnorske lag. Men også en forestilling om et dårligere nivå i nord bidro til et delt fotballrike. Det delte seriesystemet skapte stor harme i datidens store nordnorske fotballbyer Narvik og Bodø. Bodø hadde allerede i 1952 tatt i bruk en sivil flyplass med daglige SAS-avganger til Oslo, slik ble NFFs argument om reise stadig mindre relevant. De tre nordligste fotballkretsene arrangerte fra 1929 et eget Nord-Norgesmesterskap i fotball. Det nordnorske mesterskapet hadde imidlertid ingen offisiell status hos NFF og vinneren fikk aldri spille noen offisielle kamper mot de beste lagene i sør.
I Fotballforbundets offisielle jubileumsbok «Fotball! Norges Fotballforbund 100 år» omtales seriesystemet slik: «Landsdelen hadde fått et svært så godt fotballag der hardtarbeidende lokale spillere var blandet med hjemvendte sønner med heltestatus som måtte overkomme ikke bare motstandere på banen, men også et dypt urimelig seriesystem. Urettferdigheten i dette beviste Glimt gjennom sine cup-prestasjoner».
Øverste divisjon hadde ti lag til og med 1971-sesongen. I 1972–1994 hadde øverste divisjon tolv lag. Ved omleggingen til tolv lag i den øverste divisjonen fikk fra Narvik delta som første nordnorske lag. Imidlertid fortsatte forskjellsbehandlingen mellom nord og sør også i 1970-årene. Fra 1972 besto nest øverste nivå av fire avdelinger: to sør for Nordland og én for Nordland og Troms, og én for Finnmark. Vinnerne i de to sør-avdelingene fikk direkte opprykk, mens vinneren i Nordland og Troms måtte ut i kvalifiseringspill mot toerne i sør-avdelingene, mens vinneren i Finnmark ikke fikk noen mulighet til opprykk. Først i 1977 fikk lag fra Finnmark mulighet til opprykk, og i 1980 ble systemet slik at de best plasserte lagene rykket direkte opp til øverste nivå uansett hvor i landet de kom fra.
Tippeligaen og utvidelse til 14 og 16 lag Foran 1990-sesongen gikk Norsk Tipping inn som hovedsponsor for Eliteserien og navnet på den øverste divisjonen ble endret fra Førstedivisjon til Tippeligaen. Eliteserien gikk derimot fremdeles under navnet førstedivisjon på folkemunne, og foran 1991-sesongen besluttet arrangørene å endre navnet på den daværende 2. divisjon, til 1. divisjon. Videre ble daværende 3. divisjon til 2. divisjon og så videre.
Mellom 1995 og 2008 hadde divisjonen 14 lag. Fra og med sesongen 2009 har det vært 16 lag i den øverste divisjonen, dermed ble sesongen 2008 en «overgangssesong». I denne sesongen rykket kun det dårligste laget i Eliteserien ned. De tre beste lagene fra 1. divisjon (OBOS-ligaen) rykket opp, mens nest dårligste lag i Eliteserien spilte kvalifisering mot det fjerde beste laget i OBOS-ligaen. Den nye 16-lagsserien fra 2009 fikk ordningen med at de to nederste lagene rykket direkte ned, mens det tredje dårligste spilte kvalifisering mot lagene som kom på tredje-, fjerde- og femteplass i OBOS-ligaen. Fra 2011 ble kvalifiseringen helt fjernet med begrunnelsen at det er for sent å spille kvalifisering etter serieslutt i Tippeligaen, som er flyttet tre uker, fra første til siste helg i november. Ordningen ble likevel gjeninnført etter ett års fravær.
I juni 2011 ble det kjent at Norges Fotballforbund hadde inngått en sendeavtale med C More, som blant annet sender reklame for utenlandske spillselskap rettet mot et norsk publikum. Dette førte til reaksjoner fra Norsk Tipping, som meldte at de hadde «besluttet å gjøre en vurdering av hele avtalen». Fra 2017 endret navnet på serien til Eliteserien.
Poengsystem Tabellen i Eliteserien blir avgjort av hvor mange poeng et lag har ved sesongslutt. Kamper med seier blir belønnet med tre poeng, uavgjort med ett poeng mens tap gir ingen poeng. Til og med 1986 ble seier belønnet med kun to poeng. I 1987 ble det innført tre poeng for seier, null for tap, mens uavgjorte kamper ble avgjort ved straffespark. Vinner av straffesparkkonkurransen fikk to poeng, taperen ett. Fra og med 1988 har poengsystemet vært identisk med det vi har i dag.
Sammendrag Navn År Sesonger Hovedserien 1949–1962 14 1. divisjon 1963–1989 27 Tippeligaen 1990–2016 27 Eliteserien 2017– 10 (tom. 2026) Antall lag År Sesonger 10 1963–1971 9 12 1972–1994 23 14 1995–2008 14 16 2009– 18 (tom. 2026)
Medaljeoversikt
Nedenfor er en liste over gull-, sølv- og bronsemedaljevinnere i eliteserien for menn. I perioden fra 1937 til 1959 angis kun gull- og sølvvinnerne.
Norgesserien
Hovedserien
1. divisjon
Tippeligaen
Eliteserien
Gullfordelingen TitlerLag (siden 1937) 26 Rosenborg 9 Viking 9 Fredrikstad 5 Lillestrøm 5 5 4 Bodø/Glimt 3 Brann 3 2 2 2 1 1 1 1 1
Siden 1937 (øverste norske fotballserie for herrer) (1967, 1969, 1971, 1985, 1988, 1990, 1992, 1993, 1994, 1995, 1996, 1997, 1998, 1999, 2000, 2001, 2002, 2003, 2004, 2006, 2009, 2010, 2015, 2016, 2017, 2018) (1957/58, 1972, 1973, 1974, 1975, 1979, 1982, 1991, 2025) (1937/38, 1938/39, 1948/49, 1950/51, 1951/52, 1953/54, 1956/57, 1959/60, 1960/61) (1965, 1981, 1983, 1984, 2005) (1958/59, 1976, 1977, 1986, 1989) (2011, 2012, 2014, 2019, 2022) Bodø/Glimt (2020, 2021, 2023, 2024) (1961/62, 1963, 2007) (1952/53, 1954/55, 1955/56) (1964, 1968) (1978, 1980) (1970, 2013) (1949/50) (1947/48) (1987) (1966) (2008)
Siden 1963 TitlerLag (siden 1963) 26 Rosenborg 8 Viking 5 5 4 Lillestrøm 4 Bodø/Glimt 2 Brann 2 2 2 1 1 1 Rosenborg (1967, 1969, 1971, 1985, 1988, 1990, 1992, 1993, 1994, 1995, 1996, 1997, 1998, 1999, 2000, 2001, 2002, 2003, 2004, 2006, 2009, 2010, 2015, 2016, 2017, 2018) (1972, 1973, 1974, 1975, 1979, 1982, 1991, 2025) (1965, 1981, 1983, 1984, 2005) (2011, 2012, 2014, 2019, 2022) Lillestrøm (1976, 1977, 1986, 1989) Bodø/Glimt (2020, 2021, 2023, 2024) Brann (1963, 2007) (1964, 1968) (1978, 1980) (1970, 2013) (1987) (1966) Stabæk (2008)
Medaljefordeling siden 1963 LagGullSølvBronseAntall medaljerRosenborg267538Viking921019Molde511319Vålerenga52512Lillestrøm47314Bodø/Glimt45110Brann27412Lyn2349Strømsgodset2237Start21710Stabæk1146Skeid1113Moss112Fredrikstad55Tromsø246224Bryne22Mjøndalen22Kongsvinger123Sarpsborg22Ham-Kam11Haugesund11Sarpsborg 0811
Tabellplassering etter hver sesong Tabellen lister opp tabellplassering for sesongene 2001-2025. "Runde" viser årstall (1=2001, 2=2002, osv).
Publikum
Det ble spilt 132 kamper i året fram til 1994. Året etter ble ligaen utvidet med to lag, og antall kamper ble 182 i året. Fra 2009 spiller 16 lag i den øverste serien, noe som betyr 240 kamper i løpet av sesongen. Restriksjoner som følge av COVID-19-pandemien medførte at deler av 2020- og 2021-sesongene ble spilt uten, eller med svært få tilskuere.
ÅrTotaltGjennomsnitt198019811982198319841985198619871988198919901991199219931994 ÅrTotaltGjennomsnitt199519961997199819992000200120022003200420052006200720082009 ÅrTotaltGjennomsnitt20102011201220132014201520162017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024
Graf som viser gjennomsnittlig tilskuertall per år i Eliteserien
Flest kamper totalt