thumb|Plakett ved tusenårsstedet i Vennesla thumb|I Hjartdal kommune i Telemark ble Heddal mølle kåret til kommunens tusenårssted thumb|Plakett ved tusenårsstedet i Giske kommune Tusenårssted er et sted som en norsk kommune eller fylkeskommune utpekte for å markere overgangen til 2000-tallet. I Norge ble det bestemt at kommunene og fylkeskommunene skulle velge seg ut hver sine respektive tusenårssteder.
Statseid selskap Den norske regjeringen fremmet i St.prp. nr. 55 (1997-98) : Om markeringen av tusenårsskiftet 2000-2005 forslag om opprettelse av Selskapet Tusenårsskiftet Norge 2000 AS. Forslaget ble tatt til følge, og selskapet ble opprettet som et heleid statsaksjeselskap hvis formål var å forberede og gjennomføre markeringen av nytt årtusen og hundreårsjubileet for unionsoppløsningen i 1905.
Nasjonalt tusenårssted Stortingsproposisjon nr. 55 (1997-98) beskrev også prosessen mot valg og markering av tusenårssteder; foruten kommunale og fylkeskommunale tusenårssteder, gikk regjeringen inn for å kåre det nye operahuset som skulle bygges i Bjørvika i Oslo, som nasjonalt tusenårssted:«Regjeringen har i St. prp. nr 37 (1997-98) Om nytt operahus lagt fram forslag om at det skal bygges ny opera på Vestbanetomta i Oslo. Regjeringen ønsker at det nye operahuset skal bli markert som det nasjonale tusenårsstedet med nedleggelse av grunnstenen 1. nyttårsdag i år 2000 og med sikte på ferdigstillelse innen hundreårsjubileet for unionsoppløsningen i 1905.»
Fylkenes tusenårssteder Utgangspunktet for Kultur- og kirkedepartementet, som sto bak ideen om tusenårsstedene, var at det skulle være et tusenårssted i hvert fylke, og at disse skulle være på plass innen år 2005. Tusenårsstedet skulle også ses i sammenheng med hundreårsfeiringen for unionsoppløsningen i 1905.
Målet for fylkestusenårsstedene var å bidra til at anlegg, institusjoner, kulturmiljøer, naturområder m.v. av stor historisk, kulturell og miljømessig verdi blir tatt vare på og markert på en særskilt måte.
Tusenårsstedene skulle ha en nasjonal kulturell og miljømessig betydning som pekte ut over det enkelte fylke. Dette målet skulle si noe om hva som gjorde et sted til tusenårssted i fylket og hvorfor en ønsket å gi stedet denne statusen.
Retningslinjene for utvelgelsen av fylkestusenårsstedene ble fastsatt av Kultur- og kirkedepartementet, og det ble også gitt statlig støtte til tusenårsstedene.
Det var et vilkår for fylkestusenårsstedene at disse skulle ha noe ved seg som hadde betydning for hele nasjonen. For eksempel skulle Høvdingsetet Avaldsnes i Rogaland mellom Nordvegen Historiesenter markere Harald Hårfagres samling av de mindre høvding- eller kongerikene til et kongedømme. Eidsvoll 1814 – Rikspolitisk senter på Eidsvoll i Akershus skulle markere den demokratiske styringsformen i landet. Steder som Avaldsnes, Eidsvoll og Petter Dass-museet på Alstahaug ble valgt til fylkestusenårssteder nettopp fordi de pekte ut over det lokalsamfunnet og det fylket hvor de er lokalisert. Intensjonen var at alle fylkene skulle velge ut et sted som folk i alle øvrige fylker ville knytte til noe de hadde lært om i historietimene under oppveksten, og få assosiasjoner til noe alle innbyggere i Norge har som felles kulturarv.
Det var to hovedtiltak som staten la vekt på i sin målsetting med tusenårsstedene: Ta vare på: ved å sette i stand bygninger og kulturlandskap, oppgradering og gjøre stedet lett tilgjengelig for publikum Markere: ved et fysisk tiltak, som for eksempel en minneplate, skulptur eller bygning; andre markeringer kunne være aktiviteter og arrangementer
Kommunenes tusenårssteder Tusenårsstedene skulle være den fysiske manifestasjonen av tusenårsskiftet og skulle velges gjennom en lokal utvelgesprosess. Stedet kunne være det travle handelstorget, en promenade langs elven, en honnørbrygge eller fergekai, en monumental plass eller et stille sted utafor allfarveg.
I et informasjonsrundskriv fra Kulturdepartementet fra mai 1999 skrev daværende statsråd Anne Enger Lahnstein atTusenårsstedene skal være et møteplass for ulike brukergrupper knyttet til et nytt eller et eksisterende bygg, anlegg, torg, kulturmiljø, naturområde m.v. Midlene skal fortrinnsvis brukes til å etablere et nytt «sted», eventuelt å oppgradere et eksisterende utover vanlig vedlikehold. For de kommuner som av ulike årsaker ikke finner det hensiktsmessig å etablere et spesielt tusenårssted, vil tilskuddet kunne benyttes til å forskjønne det offentlige rom i kommunen.Midlene som det ble vist til i rundskrivet, var en økonomisk støtte på kr. 119 500 som kommunene ble tildelt fra arrangørselskapet Tusenårsskiftet-Norge 2000 AS, et heleid statsaksjeselskap hvis formål var å forberede og gjennomføre markeringen av nytt årtusen og hundreårsjubileet for unionsoppløsningen i 1905.
Se også
Referanser
Eksterne lenker Tusenarssted.no Hundreårsmarkeringen
Kategori:Lister relatert til Norges geografi