alt=|miniatyr|Marinejegervingen Marinejegerne, eller operatørene, er en av to typer selekterte spesialsoldater ved Marinejegerkommandoen (MJK) i Forsvaret. De er eksperter på maritime oppgaver som for eksempel bording av skip, men de er mest av alt høyt utdannede soldater. Operatørene har gjennomført flere ulike nasjonale oppgaver, står på kontraterrorberedskap, og er kontinuerlig deployert i internasjonale operasjoner og/eller på øvelse ulike steder i utlandet.
Seleksjon og grunnutdanning Marinejegeropptak Det gjennomføres i dag én årlig seleksjon av kandidater til marinejegerkurs i Forsvaret. Dette skjer gjennom marinejegeropptaket som starter i slutten av mai, har utgangspunkt i Bergen og varer opptil fem uker. Kvalifiserte søkere innkalles til opptak, og i opptakets første fase gjennomføres fysiske tester, legesjekk, psykologiske tester, intervju og utlevering av effekter over en tre-dagers periode ved Haakonsvern orlogsstasjon. Andre og resterende fase av opptaket gjennomføres utenfor leiren og innbefatter individuelle oppgaver og gruppeoppgaver, og Forsvaret fraråder kandidatene å søke detaljert informasjon om denne fasen av seleksjonen. Seleksjonen skal imidlertid avdekke om kandidaten har riktig stamina/utholdenhet, holdninger, mindset, team-spirit og motivasjon for marinejegerutdanningen, og fungerer som kvalitetskontroll og sikkerhet for de operative skvadronene om at nye operatører har det som skal til for fremtidig marinejegertjeneste.
Per 2018 har Forsvaret følgende krav til søkere til marinejegeropptaket:
Være norsk statsborger Ha minimum karakter 5 på teoritesten (allment evnenivå) fra sesjon (har kandidaten karakter 4 er det mulighet for re-testing under opptaket) Ikke trenge briller eller linser Ha minimum karakter 9 på psykisk helse fra sesjon Ha fullført minimum 10 måneder av førstegangstjenesten før opptak Ha plettfri vandel Kunne sikkerhetsklareres Bestå fysiske minstekrav for utdanningen
Marinejegerkurs De som gjennomfører marinejegeropptaket starter som aspiranter på marinejegerkurs i august, altså etter noen uker med hvile/restitusjon i juli-måned. Denne grunnutdanningens varighet er elleve måneder, gir grunnleggende ferdigheter og kompetanse innen marinejegertjenesten og status som marinejeger. Utviklingen av robusthet (tåle stor arbeidsbelastning, ta utfordringer, kontrollere indre og ytre faktorer, holde motet oppe), holdninger og kampvilje er minst like viktig som den fysiske treningen i utdanningen til marinejeger. Statistisk sett er det muligens 8 til 12 personer per år som fullfører utdannelsen, (dette er angivelig et gjennomsnitt som har vært konstant gjennom tidene, uavhengig av rekrutteringstiltak og trender i det sivile liv). Etter bestått marinejegerkurs gis aspirantene marinejegerstatus og overføres til operativ skvadron i Bergen, hvor de integreres med erfarne operatører for videreutdanning/spesialisering.
Tjeneste, videreutdanning og karriere miniatyr|Marinejegernes utdanningsplan (MUP) per 2008. MUP-ene ble utarbeidet fra 1983 og ble revidert frem til midten av 1990-tallet, før de igjen var under revidering cirka 2011-2012 (i sammenheng med MJKs omorganisering fra nivå 5 til nivå 3).|alt= miniatyr|Illustrasjon om hvordan en karriere som marinejeger kunne utvikle seg per 2012. Etter grunnutdanningen varierer tjeneste og videreutdanning med den enkeltes bakgrunn, erfaringsnivå og ønsker. Marinejegerne tjenestegjør følgelig flere ulike steder i MJKs organisasjon. Per 2012 kunne nyutdannede marinejegere få tilbud om ansettelse som avdelingsbefal ved kommandoen inntil fylte 35 år. Som hovedregel kreves to års utdanning (se illustrasjon av marinejegernes utdanningsprogram (MUP-ene)) før en marinejeger sendes til skarpe oppdrag.
En typisk hverdag for en operativ marinejeger kan foregå slik:
Morgentrening, løping (60 min) Klargjøring av våpen og utstyr til skytebanetjeneste (30 min) Praktisk pistol- og rifleskyting (120 min) Lunsj (45 min) Praktisk pistol- og rifleskyting (120 min) Scenarietrening sanitet (45 min) Etterarbeid og debriefing (45 min) Middag (45 min) Kveldsundervisning i klasserom (2x 45 min) Kveldstrening, utholdende styrke (60 min)
Under marinejegertjenesten står kameratskapet sterkt og yrket er en livsstil. Tjenesten er imidlertid betydelig endret siden den kalde krigen, med MJKs kontraterrorberedskap og gjentatte deployeringer til ulike internasjonale operasjoner (under ledelse av både USA, NATO og EU). De operative operatørenes rett og plikt til å utøve vold i ulike uforutsette og dynamiske scenarier, nasjonalt og internasjonalt, stiller store krav til den enkelte marinejegers holdninger, ferdigheter og fysiske yteevne. For å tilfredsstille disse kravene kreves det at samtlige er innstilt på kontinuerlig utvikling og er motivert for tusenvis av timer med trening og øvelser.
Utfordringer uten enkle svar har vært realiteten for marinejegerne i skarpe oppdrag. Marinejegerne kan samtidig oppleve å stå i situasjoner hvor de kan utøve stor makt, og for operatørene er det avgjørende å ha kompetanse til å finne løsninger og handle riktig i øyeblikket. Fra 2000-tallet har MJK prioritert akademisk utdanning av marinejegerne med bakgrunn i kravene til oppdragene som er gjennomført i internasjonale operasjoner. Kravene til spesialoperasjonene har også vært preget av intellektuelle krav til ukonvensjonell tenking og MJK har derfor utviklet et eget, operativt rettet akademisk program. Fra 2004 ble det for tidligere instruktører og troppsledelsen ved MJK mulig å gjennomføre Langkurs maritime operasjoner (LMOPS) ved KNM Tordenskjold, Haakonsvern, og deler av denne utdannelsen foregår ved Joint Special Operations University og US Air Force Special Operations School i USA. I 2005 fikk første marinejeger en bachelorutdanning som var skreddersydd for spesiaoperasjoner på Sjøkrigsskolen, dels ved å følge kystjegerlinjen og dels ved flere spesialstyrke-relaterte kurs i USA, og fra 2007 fikk Sjøkrigsskolen egen bachelorutdanning for marinejegerne hvor tredje og siste skoleår i sin helhet er siktet inn på spesialoperasjoner. Intensjonen bak det akademiske programmet er minst todelt: På kortere sikt å utdanne operatører slik at de kan løse de komplekse oppdragene de er satt til å utføre. På lengre sikt å utdanne og danne offiserene til strategisk ukonvensjonell tenkning. Per 2012 hadde MJK såpass mange operatører med høyere utdanning at det påvirket planleggingen av øvelser og operasjoner.
Stressmestring, samhold og dødsfall Gjennom marinejegeropptaket søker MJK blant annet å finne de marinejegerkurs-kandidatene som håndterer stress på best mulig måte. Samtidig trenes aspirantene og marinejegerne kontinuerlig i å håndtere stress og stressreaksjoner - å koble av. Dette skjer blant annet gjennom sosialiseringen i kommandoen og med mengdetrening som bidrar til at de fysiologiske primærrefleksene overstyres. Dagens spesialsoldater har årevis med hard fysisk og mental trening bak seg. Psykiatere har fulgt MJK tett og kommet frem til at de fleste av marinejegerne greier seg bedre enn gjennomsnittet i den norske befolkningen. Erfaring og forskning viser at marinejegerne støtter hverandre meget sterkt og ifølge tidligere leder ved Kontor for stressmestring i Forsvarets sanitet - også på grensen til for sterkt. I 1999 uttalte professor Jens Braarvig ved institutt for kulturstudier ved UiO at samholdet hos marinejegerne var et tveegget sverd - skulle man ekskluderes fra det eksklusive miljøet oppstår psykiske problemer relativt raskt. Samme problemstilling ble beskrevet, men ikke videre drøftet, av dr. philos. Danielsen som gjennom halvannet år med feltarbeid frem mot år 2012 studerte kulturen i MJK på vegne av Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).
Utdanningsmengden for marinejegerne økte såpass mye frem mot minimum 2012 at flere av operatørene og instruktørene sto i fare for å slites ut. I tillegg til fysiske belasntinger innebærer marinejegernes trening og spesialoperasjoner høy grad av mentale belastninger i form av kompleksitet og usikkerhet. De må regne med å oppleve situasjoner hvor nye opplysninger bryter med allerede kjent forståelse av omgivelsene, og på oppdrag utsettes operatørene for tydelig press og situasjoner med potensial for personlig fysisk og moralsk oppløsing. MJK har ikke alltid vært like flinke til å ivareta personellet og mange av operatørene har slitt psykisk etter internasjonale operasjoner. I 2012 var det fortsatt en del av operatørene som opplevde det vanskelig å snakke om psykiske utfordringer, og MJK opprettet da en egen kameratstøtte-ordning med spesialutdannede samtalepartnere/coach-er tilgjengelige i miljøet. Disse har siden håndtert alt fra pendlerproblematikk til selvmordstanker. MJK har også sin egen veteranforening - Veteranforeningen for Marinejegerkommandoen (VFMJK).
Siden froskemennene/marinejegerne har blitt utdannet siden 1953 er det per 2012 kjent at elleve froskemenn/marinejegere er omkommet i løpet av froskemanns-/marinejegertjenesten. Av disse elleve er det kun kjent at én marinejeger har falt i strid/oppdrag (Trond Bolle).
Kjente marinejegere
Andersen, Ken Bolle, Trond Gjeldnes, Rune Halvorsen, Ole Andreas Larsen, Torry Ousland, Børge
Referanser
Kategori:Marinejegerkommandoen Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet