Henry Gundleiv Haagensen (1924–1999) var en norsk danser, koreograf, ballettpedagog og scenograf. Han regnes som en pioner for den kunstneriske dansen i Nord-Norge, og etablerte landsdelens første fulltids ballettskole i Narvik i 1951.
Tidlig liv og utdanning Haagensen vokste opp i Narvik under enkle kår som den yngste av fire brødre. Interessen for dans ble vekket tidlig, blant annet gjennom Hollywood-filmer og artister som Fred Astaire. Han begynte med steppdans som 11-åring og deltok i lokale amatørteateroppsetninger.
I 1945 flyttet han til Oslo for å satse på en scenekarriere. Han studerte ved Den Norske Danseskole under Gerd Kjølaas, som introduserte ham for fridans og ekspresjonistisk dans. I tillegg tok han timer i klassisk ballett hos Trygve Norman.
Karriere som danser Fra 1949 var Haagensen tilknyttet Ny Norsk Ballett, hvor han turnerte i Norge og i England. Med kompaniet medvirket han i verk som Tyrihans, Mot Ballade og Henry VIII. Under gjestespill i Oslo i 1950 opptrådte han sammen med internasjonale stjerner som Margot Fonteyn og Robert Helpmann.Gjestespillet i 1950: Den 30. januar 1950 inviterte Gerd Kjølaas og Louise Browne de internasjonale stjernedanserne Margot Fonteyn og Robert Helpmann til et gjestespill med Ny Norsk Ballett. Forestillingen fant sted på Det Nye Teater i Oslo. Haagensen var på dette tidspunktet fast danser i ensemblet, og han beskrev senere dette som sin aller største opplevelse. Hans elever lyttet senere trollbundet til historiene om da han danset med Fonteyn og HelpmannSamtidsvitner: Hans deltakelse i kompaniet er også dokumentert gjennom intervjuer med kollegaen Fernanda_Sparre_Smith, som husket Henry som en stille ung mann i starten av sin karriere
Haagensen arbeidet også som danser og skuespiller ved Studioteatret og Det Norske Teatret. I 1951 satte en alvorlig ryggskade, påført under en turné med Riksteateret, en stopper for hans karriere som utøvende danser.Fremover, 3. februar 1978: Artikkelen har tittelen «Haagensen Ballettskole Jubilerer 25 år med dans, men ikke alltid på roser».Fremover, 16. desember 1978: En annen omfattende artikkel skrevet av K. Mikalsen med tittelen «Ballett-trinn gjennom 25 år med Henry Haagensen».
Haagensens Ballettskole Etter skaden returnerte Haagensen til Narvik og overtok i 1951 elevene etter Gunvor Bjørhus.Avisen Fremover skriver at Henry Haagensen overtok etter Gunvor Bjørhus, i en artikkel fra 23. november 1991 med tittelen «… som en virvelstorm», skrevet av P.H. Berg Samme år etablerte han Haagensens Ballettskole, som han drev frem til 1982.Overdragelsen i 1982: Henry Haagensen drev sin egen private ballettskole frem til han gikk av med pensjon i 1982. Skolen ble da ikke lagt ned, men overtatt av hans tidligere elev Kirsten Lian, som etablerte Kirsten Lians Ballettskole samme år. Skolen ble en sentral kulturinstitusjon i Narvik, og det anslås at mellom og elever fikk undervisning der i løpet av perioden.
Mellom 1964 og 1966 drev han også en avdeling av ballettskolen i Harstad.Aviskilder som dokumenterer Henry Haagensens ballettskole og virksomhet i Harstad, spesielt i perioden 1962―1966. Harstad Tidende: 1. februar 1964, 19. mai 1964, 25. mai 1964, 17. august 1964, 4. juni 1965 Fremover: 18. februar 1964, 9. september 1964, 27. februar 1962 og 12. desember 1973. Ofotens Tidende: 1966 og Lofotposten: 24. mai 1957. Haagensen var kjent som en streng, men karismatisk pedagog, med sterk vekt på disiplin og profesjonalitet. Elevene hans medvirket jevnlig i større lokale produksjoner, blant annet Presseshowet under Vinterfestuka, samt i operaoppsetninger i samarbeid med Den Norske Opera.Fremover, 16. desember 1978: I portrett-intervjuet «Ballett-trinn gjennom 25 år med Henry Haagensen», Fremover, 23. mars 1976: Denne kilden omtaler ballettens deltakelse under Vinterfestuka (VU) i 1976. Haagensen mottok samme år utmerkelsen «Æresrallar» for sitt mangeårige bidrag til slike produksjoner. Fremover, 25. april 1981: Artikkelen «Henry Ballettmester». Fremover, 12. mars 1999: I Haagensens nekrolog nevnes hans livslange innsats for scenekunsten.
Virksomheten viser hvordan Haagensens ballettskole utviklet seg til en sentral del av det sceniske kulturlivet i Narvik og regionen gjennom flere tiår. Dato / ÅrProgram / ProduksjonSted / Detaljer1952Første elevoppvisning (2. juni)Kinoteateret (Håkonshallen). 1957–1960Årlige elevoppvisningerFolkets Hus (Teatersalen).1961Kavalkaden 1961: «Vi blar I minnen bok 1901–1961»Folkets Hus.196210-årsjubileumFolkets Hus.1963–1964Årlige elevoppvisningerFolkets Hus.1964 (Mai)Elevoppvisning (24. og 25. mai)Samfunnssalen, Harstad. 173 elever deltok i 14 koreografier.1964 (Jul)Elevoppvisning julHarstad.1965 (Jun)Festspillene I Nord-Norge (FINN) (11. juni)Samfunnsalen, Harstad. 80 studenter fremførte 15 koreografier.1965 (Jul)Elevoppvisning julHarstad.1965–1966To årlige oppvisninger & PresseshowetFolkets Hus. 196715-årsjubileumFolkets Hus.1968–1969To årlige oppvisninger & PresseshowFolkets Hus.1969NRK-sending: «Klarinettpolka»Under Vinterfestuka (VU). 1970Studiebesøk til RovaniemiEn gruppe elever besøkte Narviks vennskapsby i Finland.1970–1972To årlige oppvisninger & PresseshowFolkets Hus.197320-årsjubileumFolkets Hus. Henrys niese Elin Halasz medvirket.1974–1975To årlige oppvisninger & PresseshowFolkets Hus.1975Narr-VikingerRevy i samarbeid med Tore H. Schistad under VU, Folkets Hus.1976Det Hviskes og Tiskes ut på ByenRevy i samarbeid med Tore H. Schistad under VU, Folkets Hus.1976Den Norske Opera (DNO): «Den Glade Enke»Haagensens elever danset i DNOs oppsetning i Narvik.1976 (Des)Elevoppvisning julFolkets Hus.1977Vi JubilererRevy m/Schistad.1978 (Feb)25-årsjubileum (19. februar)Folkets Hus. 81 utøvere, 12 koreografier over to akter.1978 (Jun)«Ska vi dains for dæ?» (18. juni)Harstad Cinema (Harstads 75-årsjubileum). 35 utøvere. NRK-opptak.197926. elevoppvisning (16. desember)Folkets Hus. Siste offisielle store elevoppvisning for skolen.1981Elevoppvisning (desember)Samarbeid med Kirsten Lian. Haagensen jobbet backstage.
Detaljer om programmet i «Ska vi dains for dæ?» (1978): Produksjonen i Harstad var delt i fire akter med følgende utvalgte numre:
1. Akt (Karakterballett): Mazurka fra Coppélia, Polka fra The Golden Age (Shostakovich), og Trepak (Tsjaikovskij). 2. Akt (Romantiske danser): Entr'acte Valse, Elegy og Gavotte. 3. Akt (Humoristiske danser): Klovnene (Strauss jr.) og Ungdom a la 1920. 4. Akt (Opera og Revy): Can-can (Offenbach), Fire små Geisha og finalen Fireworks.
Medvirkende solister (1978): Nina Witzoe (Trepak), Kirsten Vollan, Kjersti Olsen, Lise Aanes, Grete Gjerstad, Merete Leming og Marit Walleniussen.
Programmer og scenisk virksomhet
Teater, scenografi og annet kunstnerisk arbeid Ved siden av undervisningsvirksomheten arbeidet Haagensen som scenograf og dekoratør. I perioden 1955–1957 hadde han permisjon fra ballettskolen for å være assistent for scenograf Arne Walentin ved Det Norske Teatret.
I tillegg til sin egen skole, var Haagensen ansvarlig for scenografi, lysdesign, dekorasjoner og ofte koreografi for en lang rekke stykker i Narvik Teaterlag og Narvik Revyamatører inkludert Peer Gynt (1951), Himlen har ingen takrenne (1951), og Mot Ukjent Havn (1966) der Haagensen medvirket som skuespiller og hadde ansvar for scenografi, lysdesign og koreografi.Fremover (1951) og Odd Finseth: Da Haagensen kom tilbake fra Oslo og spilte hovedrollen i «Vi stoler på deg, Chris» i 1951, skrev redaktøren i Fremover, Odd Finseth, en strålende anmeldelse. Han stilte spørsmål ved om byen i det hele tatt trengte profesjonelle gjestespill når de hadde så «førsteklasses amatører» som Haagensen og hans kolleger, Haagensen var også aktiv innen rosemalingRosemalingskurs gjennom AOF: Haagensen underviste i rosemaling for voksne gjennom Arbeidernes Opplysningsforbund (AOF) i Narvik. og kostymedesign. Han medvirket blant annet som skuespiller, scenograf og koreograf i oppsetningen av ''Himlen har ingen takrenne'' i 1951.Programmet til Himlen har ingen takrenne (1951)
Utmerkelser og ettermæle For sin innsats for kulturlivet mottok Haagensen flere utmerkelser, blant annet: Æresrallar under Vinterfestuka (1976). Esso-prisen under Festspillene i Nord-Norge (1978). Statens kunstnerlønn (fra 1980). Narvik kommunes kulturpris (1992).
Etter pensjoneringen i 1982 ble ballettskolen videreført av hans tidligere elev Kirsten Lian. Et portrett av Haagensen henger i dag i Teatersalen i Folkets Hus i Narvik, som en anerkjennelse av hans betydning for byens kulturliv.
Referanser
Litteratur Ellingsen, Fiona Jane (2022). Come Dance with Me! The History of Theatrical Dance in Narvik / «Ska vi dans for dæ?» Den kunstneriske dansens historie i Narvik. Skogheim Dans Forlag. ISBN 978-82-303-5604-3 Web: https://danceinnarvik.com/ Ellingsen, Fiona Jane (2024). Henry Haagensen. Årbok for Narvik 2024. https://narvikhistorie.wordpress.com/ Årbok for Narvik 2024 (egen artikkel) Richardson, Philip J.S. (1949). The Dancing Times. Berg, P.-H. (1991). «… som en virvelstorm». Fremover. Hansteen d.y., Valdemar (1989). Historien om norsk ballett Kjølaas, Gerd (1998). Dans, ropte livet Nekrolog: Fremover, 12. mars 1999 Ska vu dains førr dæ Festspillene i Nord-Norge https://tv.nrk.no/serie/festspillene-i-nord-norge/sesong/1978/episode/FBUA00009878
Eksterne lenker
Kategori:Norske ballettdansere Kategori:Norske scenografer