thumb|Engler er Guds tjenere og budbringere i åpenbaringsreligionene jødedommen, kristendommen og islam. Maleriet Bebudelsen viser engelen som kommer med budskapet om Jesu fødsel til jomfru Maria. Bilde av Fra Angelico i St. Marcoklosteret i Firenze i Italia thumb|«Jakobs kamp med engelen» er en historie hentet fra det 32. kapitlet i første mosebok i Bibelen. Den forteller hvordan Jakob gjennom sin kamp med Guds engel fikk æresnavnet Israel. Her er bibelfortellinga dramatisert av den produktive illustratøren Gustave Doré i 1855.
En engel er et overnaturlig, ofte bevinget åndevesen som er beskrevet i flere religioner. I jødisk, kristen, islamsk og parsisk tradisjon er englene Guds tjenere og budbringere og viser seg for menneskene gjennom åpenbaringer. Både det hebraiske ordet mal'akh (hebraisk:) og det greske ordet angelos (gresk: ἄγγελος) betyr «sendebud». Når det i Bibelen snakkes om sendebud fra åndeverdenen, oversettes dette med «engel». Bibelen skildrer englene som utstyrt med egne personligheter. Mange kirkefedre nevner englene som medhjelpere ved oppstandelsen, der de samler inn menneskelegemenes spredte levninger.Olav Aukrust: Dødsriket (bind 3, s. 120), forlaget Dreyer, Oslo 1995, ISBN 82-504-2256-2
«Engel» kan også brukes om tilsvarende vesener i andre religioner, om skytsånder i folketroen og symbolske fredsengler, Dødens engel, Hevnens engel og liknende. Ordet kan dessuten betegne onde ånder (demoner) som er djevelens (Lucifers) tjenere. Ordet engel kan i overført betydning i tillegg brukes om et uvanlig godt, hjelpsomt, tålmodig og elskelig menneske, gjerne ualminnelige omsorgsfulle kvinner eller snille barn.
Englelære Englelære (angelologi) er en del av kristen troslære. I Den katolske kirkes katekisme omtales englene i punktene 325-336, og oppsummeringsvis i punktene 350-352 der det heter at «Englene er åndsskapninger som uten opphør lovsynger Gud og tjener Hans frelses råd for de andre skapninger: "Englene støtter opp om alt som er godt for oss". Englene omgir Kristus, sin Herre. Særlig tjener de Ham når Han fullfører sin frelsesgjerning for menneskene. Kirken ærer englene som står den bi under dens jordiske pilegrimsgang, og som beskytter hvert menneske.» Den katolske dogmatiske behandling og beskrivelse av engler er uten de mange folkloristiske trekk fra Midtøsten eller andre kulturer som til en viss grad preger den folkereligiøse tilnærming til dem.
Ordet engel kommer fra gresk άγγελος (angelos), som betyr budbærer. Ifølge tradisjonene finnes det ni typer engler. En del står ved Guds trone, syngende og lovprisende. Andre arbeider som beskyttelsesengler og vokter paradiset eller tar hånd om stjerner og planeter.
Englenens hierarki Den kristne forfatteren/tekstsamlingen Pseudo-Dionysius Areopagitten fra 500-tallet utviklet en lære om englene der han plasserer dem i det Himmelske hierarki etter deres funksjon og i hvilken avstand de er fra det guddommelige.
Høyeste (første) orden Serafene Kjerubene Tronene Midlere (annen) orden Maktene Kreftene Herredømme Laveste (tredje) orden Fyrstedømme Erkeengler Ordinære engler Rangordningen
Første orden Serafene har en mer opphøyet stilling enn de andre fordi de er i Guds umiddelbare nærhet.
Kjerubene blir karakterisert som kunnskap og kjærlig visdom. Etter syndefallet ble de satt til å vokte veien til Livets tre.
Tronene er de skapningene som profeten Esekiel beskriver som hjul som er utstyrt med vinger og øyne.
Annen orden Maktene blir av Dionysos beskrevet som «sanne herrer» som lever i frihet fra alt det jordiske.
Kreftene er personifiserte guddommelige egenskaper som mot og ydmykhet og de bringer dette videre til menneskene.
Herredømme er en regulering av de intellektuelle og overnaturlige kreftene, og de misbruker aldri autoriteten sin til tyrannisk tvang.
Tredje orden
Fyrstedømme er helt og fullt vendt mot Prinsen over prinsene og leder andre på en fyrstelig måte.
Erkeenglene er i denne fremstillingen syv i tallet. De leder en hærskare av engler eller verneengler og de er mer i kontakt med synlige og jordiske ting.
Denne fremstillingen er bakgrunn for en del av den kristne ikonografien og fremstillingen av engler i kunst, spesielt i Bysantinsk kunst og seinere kunst som bygger på denne ikonografien og tradisjonen.
Tekstene ble oversatt til latin på 700-tallet av Johannes Scotus Erigena. De ble også videreformidlet av abbed Suger og var med i rammeverket for gotisk arkitektur.
thumb|Engel med tornekrone er en skulptur av Bernini i Sant'Andrea delle Fratte i Roma.
Thomas Aquinas Thomas Aquinas følger Pseudo-Dionysios og deler englene inn i tre nivåer med tre klasser eller «kor» i hvert nivå, og «Himmelske hierarkier» hadde stor innflytelse på skolastikerne. I middelalderen var det mye spekulasjon og kontroverser om detaljerte punkter, for eksempel deres substans, form og natur.
Tekster og utseende Det finnes noen tekster som har vært avgjørende for hvordan engler er blitt oppfattet og hvordan de er blitt fremstilt i kunsten.
Esekiels visjon 4 Jeg hadde et syn. Se, et stormvær kom fra nord. Det var en stor sky med flammende ild. Det strålte og skinte omkring den, og inne i ilden blinket det som av skinnende metall. 5 Midt i ilden viste det seg likesom fire skikkelser, som så slik ut: De hadde utseende som mennesker, 6 men hver av dem hadde fire ansikter og fire vinger. 7 Bena deres var rette, føttene lignet kalveklover, og de strålte som skinnende bronse. 8 Skikkelsene hadde menneskehender under vingene på alle fire sider, og alle holdt ansiktene og vingene slik: 9 De rørte ved hverandre med vingene. De snudde seg ikke når de gikk, men hver av dem gikk rett fram. 10 Slik så ansiktene deres ut: De hadde menneskeansikt foran, og alle fire hadde løveansikt på høyre side, okseansikt på venstre side og ørneansikt bak. 11 Det øverste vingeparet var utspent slik at den ene skikkelsen rørte ved den andre, og med de to andre vingene dekket de kroppen.Esekiel 1.4-11
15 Mens jeg så på skikkelsene, se, da var det et hjul på jorden ved siden av alle fire. 16 Hjulene så ut som om de var laget av noe som lignet krysolitt, og alle fire var likedan å se til. Det så ut som om de var laget slik at det ene hjulet var inni det andre. 17 De gikk til alle fire sider, og de snudde seg ikke når de gikk. 18 Hjulringene var høye og skremmende, og det var fullt av øyne rundt om på alle fire hjulene. 19 Når skikkelsene gikk, gikk hjulene ved siden av dem, og når skikkelsene løftet seg fra jorden, løftet hjulene seg også. Esekiel 1.15-19
I de synene som er beskrevet i Bibelen så har Serafene føtter, ansikt, og seks vinger. De utstrålte sannsynligvis også et brennende lys. Kjerubene blir beskrevet som skikkelser med utseende som mennesker, med fire ansikter og fire vinger. Bena deres var rette, føttene lignet kalveklover, de hadde menneskehender, og de strålte som skinnende bronse. Noen ganger sies de å ha hatt ansikter som minnet om ansiktene til mennesker og dyr. I Esekiels syn sies hver engel å ha hatt fire ansikter, menneskeansikt, løveansikt, okseansikt og ørneansikt.
Når Bibelen beskriver hendelser der alminnelige engler har vært i kontakt med mennesker, så har englene enkelte ganger hatt utseende lik menneskene (f.eks. Dom. 13,16 der Manoah ikke visste at han snakket med en engel), mens i andre tilfeller ble de med en gang oppdaget som engler. Dette viser at de kan endre sitt utseende eller utstråling når de skal gjøre seg synlig for mennesker.
Det at englene framstilles med vinger, føtter, ansikter, hender og liknende er symbolsk omtale som gjenspeiler de evner og oppgaver som englene har. Englene har en usynlig, åndelig «kropp» (1. Kor. 1,44).
Egennavn Bibelen oppgir kun navnet på to engler – Gabriel og erkeengelen Mikael. Noen forklarer dette med at det er for å hindre at englene skal bli vist utilbørlig ære eller bli tilbedt, i tråd med det første bud: «Du skal ikke ha andre guder enn meg.» Flere beretninger i Bibelen viser at englene selv ikke ønsker å oppgi sitt navn, sannsynligvis fordi de representerer Gud og ikke seg selv.
Ordet engel har formen engill på gammelnorsk og angelus på senlatin. Det stammer fra det greske angelos, «sendebud», og er i slekt med ordet evangelium.
Rangordning thumb|The Wilton Diptych (c.1395-1399) Bibelen skildrer en rangordning blant englene etter et gammelt føydalt maktmønster. Etter den Allmektige Gud følger englene i følgende rangordning: Erkeengelen, Serafene, Kjerubene, englene. Kolosserne 1:16 henviser sannsynligvis til denne rangordning der det står: «For i ham er alt blitt skapt, i himmelen og på jorden, det synlige og det usynlige, troner og herskere, makter og åndskrefter – alt er skapt ved ham og til ham.»
Erkeengelen Uttrykket erkeengelen betyr «den øverste engel», og forekommer aldri i flertall i Bibelen. På den annen side er uttrykket erkeengel bare nevnt to ganger i Bibelen. Judas 9 navngir erkeengelen som «Mikael».
Noen kristne tradisjoner forteller om fire erkeengler: Mikael, Gabriel, Rafael og Uriel. I den ortodokse kirke snakkes det noen ganger om at det er syv, og de omfatter i tillegg til disse, Selafiel, Jegudiel og Barakiel. I islam snakker man om fire erkeengler, og i jødedommen har man syv.
Andre kristne retninger (som f.eks. Jehovas vitner) mener at det bare er én erkeengel, Mikael. Noen av dem viser til visse skriftsteder, som Matteus 28,18 der Jesus sier: «Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden», og trekker den slutning at erkeengelen Mikael er identisk med Jesus Kristus.
Serafene Serafene er ifølge Jesaja 6,2,6 beskrevet som åndeskapninger med seks vinger som har sin plass omkring Guds trone i himmelen. Serafer betyr bokstavelig «de brennende», så de utstråler sannsynligvis et brennende lys.
I og med at de utfører sin tjeneste ved Guds trone, så har de sannsynligvis en meget høy stilling i den himmelske rangordning.
Bibelen sier ikke noe om antallet på serafene. I et syn som er nedskrevet i Jesajas bok så sies det at serafene ropte til hverandre, noe som tyder på at de stod på hver side av tronen. De ropte «Hellig, hellig, hellig er Herren, Allhærs Gud. All jorden er full av hans herlighet.», noe som tyder på at de har som oppgave å kunngjøre Guds hellighet overalt i universet, også på jorden.
Kjerubene Kjerubene er engler som har høy rang. I et syn som er nedskrevet i Esekiels bok så ledsager kjeruber Guds himmelvogn, og svarer på en måte til løpere.
Etter at Gud forviste Adam og Eva ut av Edens hage, plasserte han kjeruber ved utgangen av hagen sammen med et flammende sverdblad.
Figurer som forestilte kjeruber hørte med til utstyret som israelittene brukte i sin tilbedelse. På lokket av paktens ark var det to kjeruber av hamret gull. På de indre teltdukene i tabernaklet og på forhenget til det aller helligste var det brodert bilder av kjeruber. Selv om de hadde bilder av engler, så ble ikke disse englene tilbedt, i tråd med det andre bud om ikke å lage seg et bilde i den hensikt å tilbe det: «Du skal ikke lage deg noe gudebilde, eller noe slags bilde av det som er oppe i himmelen eller nede på jorden eller i vannet under jorden. Du skal ikke tilbe dem og ikke dyrke dem!» (2. Mos. 20,4.5)
Englene Den store skaren av engler med alminnelig rang blir brukt av Gud for å kommunisere med menneskene. De har også som oppgave å gjennomføre Guds hensikt, f.eks. når det gjelder å beskytte hans folk eller tilintetgjøre de onde. Da Jesus var på jorden så kom engler og tjente ham, og da han hadde det vanskelig så kom en engel og styrket ham.
Tilbedelse